– Jeg har jo først og fremst et fagbrev som yrkessjåfør. I 2018 fikk jeg en datter, og da sa kroppen stopp.
Det sier 28 år gamle Rikke Frilseth fra Søndre Land, som allerede i ung alder ble ufør.
Nye tall viser en kraftig økning i andelen uføre, både blant unge og i hennes hjemkommune Søndre Land.
I innlandskommunen mottar mer enn hver femte person uføretrygd. Dette er en økning på 6 prosent siden 2023, og plasserer kommunen på toppen av statistikken over uføretrygd i Norge.
– Det er en statistikk vi skulle vært foruten. Det er ikke en pallplassering vi higer etter i det hele tatt. Det er langt mer enn tall, det er innbyggere som bor her, så det betyr mye, sier ordfører Roger Fløttum (AP).
Det var Nationen som først omtalte statistikken.
Roger Fløttum, ordfører i Søndre Land.
Foto: Hege Michelsen / NRKStadig flere uføre
Det siste året har antallet personer som får uføretrygd økt med 3 600. Totalt er 374 800 personer uføre i en viss grad, og i 2025 vil utbetalingene beløpe seg til godt over 125 milliarder kroner.
– Dette er ikke bærekraftig når man i tillegg har en aldrende befolkning – på ingen måte. Alle må med, og vi må få alle til å bidra. Det viktigste er at de selv, de det gjelder, kommer i en situasjon som de ønsker å være i, sier Fløttum.
I hele 13 kommuner mottar over 20 prosent av befolkningen uføretrygd, viser nye tall fra Nav.
Agder-kommunen Iveland er på andreplass på den lite hyggelige statistikken, mens Åsnes i Innlandet tar tredjeplassen.
Samtidig har andelen unge uføre (18-29 år) økt kraftig de siste årene. I Østfold, Buskerud, Vestfold, Innlandet og Telemark er 3,6-3,9 prosent av de unge uføre. Dette er langt over landsgjennomsnittet på 2,7 prosent.
Ser lysere på fremtiden
For å hjelpe de som har blitt ufør, har Innlandet-kommunen jobbet for at flere uføre skal komme i varig tilrettelagt arbeid (VTA).
Tilbudet er spesialtilpasset personer med uføretrygd, eller som i nær fremtid forventer å få dette, og derfor trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging i arbeidslivet.
Dette mener ordførerne i flere av landets mest trygdede kommuner (sveip til venstre for flere uttalelser):
Svein Sundsdal
Hans Fredrik Tangen, ordfører i Åmli
Hans Fredrik Tangen mener manglende arbeidsplasser gjør at færre bosetter seg i kommunen.
– Jeg får tilbakemeldinger om at mange ønsker å bo i Åmli. Men de opplever at et manglede tilstrekkelig mangfold av arbeidsplasser gjør det utfordrende.
Malin Straumsnes
Marit Alvig Espenes, ordfører i Dyrøy
– Bak de tallene ligger det mange personlige historier, og helt sikkert mange slitere fra tunge fysiske yrker. Vi er veldig oppmerksom på tallene, spesielt de unge uføre som vi ønsker å gi tilbud om meningsfullt fellesskap og arbeid i den grad de klarer det.
Svein Sundsdal
Jan André Myhren, ordfører i Iveland
Jan André Myhren sier det aldri er gøy å ligge i toppen av en liste.
– Men hvis de får bedre økonomisk rom ved å bo i Iveland, og kan ha det bedre som personer og familie, så er det verdt prisen med en litt dårlig statistikk.
Reidar Gregersen
Rune Grenberg, ordfører i Grue
– Det som kanskje overrasket meg noe, og som bør overraske andre enda mer, er hvor mange kommuner i noen geografiske områder som er nokså like. Når vi samtidig vet at svært mange av disse kommunene har dårlig kommuneøkonomi, så bekymrer det meg om vi klarer å gi våre innbyggere det de trenger for å bryte ut av dette mønsteret.
Espen Bierud / NRK
Steinar Pedersen, ordfører i Gjerstad
– Jeg tror sammensetningen av befolkningen er viktigere enn størrelsen på kommunen, sier Gjerstad, og forteller at det er flere innbyggere over 65 år enn de som er opp til 18 år i kommunen.
Ann-Kristin Mo / NRK
Kamilla Thue, ordfører i Eidskog
– Når man har mange uføre, så kan det føre til nye generasjoner med folk som står utenfor arbeidsmarkedet. Det tenker jeg er det viktigste sett fra mitt ståsted, at vi må jobbe for å gjøre det veldig godt å vokse opp i Eidskog, sånn at vi ikke får nye påfyll av uføre.
Selv jobber Rikke Frilseth som omsorgsassistent i kommunen, noe som også hjelper på lommeboken.
– Jeg drømte om å fortsette å kjøre lastebil, men når man sliter med ryggen, så er ikke det å klatre inn og ut en lastebil det beste man kan gjøre. Jeg har alltid likt å jobbe med folk, og sånn som nå i dag, så jobber jeg med folk hver dag.
– Hva tenker du om fremtiden nå?
– Jeg ser mye lysere på fremtiden nå, for både min egen del og for familien, som kanskje får mer å rutte med i det daglige.
Det er typisk norsk å være sjuk! Hvorfor er nordmenn på trygdetoppen i Europa? Er det noe psykt gærent med oss?
Publisert 11.11.2025, kl. 18.23
English (US)