Stadig flere sykmeldt med hjernerystelse: – Viktig at en ikke blir liggende stille

Ingvild Havnes (41) var en sprek og aktiv fysioterapeut som en morgen i slutten av desember i fjor helt uventet kollapset på badet hjemme.

– Jeg våkna i en veldig forkrøpla stilling, hengende opp ned fra toalettet, med hodet ned i gulvet. Og med en enorm svai i både rygg og nakke.

Mannen fant henne slik og hun ble sendt til sykehus i ambulanse.

Selv husker hun ingenting.

Det ble konstatert at hun trolig hadde hatt et blodtrykksfall, som gjorde at hun besvimte.

Da hun kom hjem kjente hun at noe hadde skjedd med kroppen hennes.

– Jeg mestra ikke jobb, jeg mestra ikke hverdagen hjemme. Det kjentes som om all energi var skrudd av.

Hun sov 18 timer i døgnet, hadde en voldsom hodepine og flimring for øynene. Hun var lys- og lydsky. Og kastet opp av å bevege øynene til siden.

Ingvild gikk til fastlegen, da ble det tatt bilder som konstaterte at hun hadde fått langvarige plager etter en hjernerystelse.

Et forskningsprosjekt i Trondheim ledet av professor Torill Skandsen skulle bli redningen.

Stadig flere blir sykmeldte for hjernerystelse

Hvert år får over 30 tusen mennesker hjernerystelse, ifølge medisinsk leksikon.

Stadig flere av disse blir sykmeldt, viser tall NRK har fått fra Nav.

I alle de nordiske landene er det en økning i antallet pasienter som blir sykmeldte med langvarige plager etter en hjernerystelse.

Det forteller professor og overlege ved St. Olavs hospital Toril Skandsen.

Hun har forsket på lette hodeskader i mange år.

I Danmark gikk nylig den danske helseministeren ut og sa at dette er en pasientgruppe som må få mer oppmerksomhet.

Overlege Skandsen sier at selv minimale hodeskader noen ganger kan gi kraftige symptomer som varer en stund.

– Den individuelle responsen på en lett hodeskade ser ut til å bety mer enn hvor kraftig selve hjernerystelsen var.

Hun sier mange blir overrasket over at det kan ta lang tid å bli kvitt symptomene.

Kvinner er mer utsatt enn menn.

I Norge viser tall NRK har fått fra Nav at det i perioden fra 2020 til 2024 var en økning på flere tusen personer som i løpet av ett år ble sykmeldt på grunn av hodeskader.

I fjor var pasientene i snitt sykmeldt 39,9 dager ifølge Nav. Det er en liten økning siden 2021.

I fjor var om lag 8400 personer sykmeldt etter hjernerystelse:

I september i år var det 623 personer som mottok arbeidsavklaringspenger med diagnosen hjernerystelse. De fleste som får AAP, har vært sykemeldt ett år først.

Det samlede tallet for antall dager folk er borte fra jobb (antall dagsverk) på grunn av hjernerystelse er fordoblet på ni år.

– Aktivitet er viktig

En person som får hjernerystelse kan gjerne ta det rolig de første 48 timene, hvis det kjennes best, sier Skandsen.

Deretter skal en gradvis begynne og gjenoppta aktivitet.

Hun sier at mange er for passive i frykt for å bli verre.

– Det ser faktisk ut til at de som blir altfor passive, blir saktere bra. Mange med hjernerystelse har fått høre fra andre at det er viktig å ta det helt med ro. Og de har gjerne fått råd om at de skal la symptomene styre hva de kan gjøre.

Hun sier dette er feil og får støtte fra kolleger både i Danmark og Sverige.

Også leder i Hjernerystelsesforeningen Helge Skirbekk forteller NRK at mange er redde for at de aldri skal blir bra igjen.

Foreningen har gjort som Skandsen, laget en egen guide for hvordan man skal bli frisk.

Skandsen sier mange tror at dersom symptomene kommer eller blir verre, så er det et signal om at en gjør for mye.

Hun forklarer det med en trappetrinnsmodell der en ikke tar for mange trinn om gangen.

–Hvis man får en sterk symptomforverring, og det varer helt til neste dag, så er rådet vårt at da kan man gå ett skritt tilbake i den trappa og ta det litt mer gradvis.

Hun sier rådet er å styre etter symptomene. Man skal utfordre seg litt og litt, sier hun.

–Vi vil ikke at de skal presse seg gjennom veldig sterke symptomer, men vi vil virkelig gjerne ufarliggjøre det å være aktiv selv om du fortsatt kjenner det.

Hjernerystelsesforeningen har i en kronikk i Dagens Medisin uttalt at pasienter med hjernerystelse ikke får den hjelpen de trenger når de oppsøker fastlegene.

Torgeir Hoff Skavøy som er leder for Norsk forening for allmennmedisin sier legene er trygge på kunnskapen, men at kommunikasjon kan være utfordrende.

– Det å få en pasient som er utrygg, usikker og redd for å få seinvirkninger til faktisk tør å utfordre seg, er jo kanskje det som er den største utfordringen.

Er tilbake i jobb

Ingvild Havnes fikk behandling av Skandsen og kollegene ved St. Olavs hospital.

Hun utfordret symptomene litt etter litt. Det var viktig å bli trygget på at det ikke var farlig å utfordre symptomene litt.

– Det kan ta tid, det gir rare og underlige symptomer i kroppen, men at man skal gradvis skal vende venne kroppen til å komme tilbake i aktivitet igjen.

Havnes begynte t å gå små turer og jobbe 20 prosent. Deretter ble turene brattere og hun jobbet flere og lengre dager, mens hun hele tiden la inn litt lengre pauser midt på dagen.

Etter hvert som hun trente på å øke pulsen, begynte symptomene å forsvinne.

Hun fikk god støtte av arbeidsgiver, fastlege og mannen hjemme, som måtte ta seg ekstra mye av de tre barna deres.

Havnes sier hun jobbet med eget tankemønster, for å finne mening og glede i en hverdag med lav fungering.

Bekjente fortalte om mennesker med samme diagnose som var borte fra jobb i flere år, og det var viktig for Ingvild å ikke tenke at dette kom til å vare i årevis. Hun valgte derfor å stole på at behandlingen ville hjelpe.

Nå er Ingvild tilbake i full stilling som fysioterapeut.