SSBs forskere forsterker mitt inntrykk og min uro

Lars Titland, bosatt i Sveits, svarer SSB-forskere. Foto: Privat

Dessverre bekrefter Statistisk sentralbyrås forskere i innlegget «Skattetallene finnes» (Aftenposten 20. januar) mitt inntrykk og min uro (Aftenposten 14. januar).

Nei, SSB-rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» viser slett ikke noen norsk utgave av britiske HMRCs tabell 2.4 (som viser andelen av total inntektsskatt som betales av dem høyest personlig inntekt). I stedet anvender de sin egen versjon av «bruttoinntekt» der eierandel av bedriftenes re-investerte overskudd inkluderes i personlig eierinntekt.

Det samsvarer ikke med Statistisk sentralbyrås normale definisjon av det samme begrepet. Forskerne hevder at deres tall er korrekte og hviler på etablert økonomisk teori. Men når temaet er personskatt, er anskuelsen omstridt.

Dette var kontroversielt i 1921, i 1938 og er det i dag – også i Norge. SSB-rapporten er åpenbart inspirert av Thomas Pikettys bok «Kapitalen i det 21. århundre», med lignende resonnementer og argumentasjon for dramatisk høyere skatter for høytlønnede og formuende. Pikettys oppfølger var «Time for Socialism». Her er altså SSBs forskere langt inne i politisk og ofte polariserende territorium.

Det er selvfølgelig helt legitimt å mene at de med bredest skuldre skal bære enda mer av byrden, av «spleiselaget», enn de gjør i dag. Alles skattebidrag er viktige. Men hvor mye av gildet betales av disse skattyterne i form av personlig inntektsskatt? Det er veldig lettvint for Pål å ville skattlegge Kristin mer for å gi til Petter – uten å vise andelen Kristin allerede stiller opp med.

Statistikken har allmenn interesse. Uten omstridte justeringer vil en norsk versjon øke forståelsen av velferdsstaten, relevant også for Skattekommisjonen, fra et fagmiljø som ellers ivrer for åpenhet. SSB kan jo vise begge datasett, nå som HMRCs tabell 2.4 viser hvordan? Eller er det viljen det står på?