Publisert: 27.05.2025 23:00
Partiet FOR sier «Nei til 85 milliarder til Ukraina». Men i Debatten på NRK mislyktes de i å fokusere på konsekvensene denne støtten har for vår nasjonale sikkerhet.
I stedet for å konfrontere kjernesaken – Norges enestående investering i et fremmed land – ble oppmerksomheten rettet mot historiske spørsmål. Var Russlands invasjon av Ukraina uprovosert? Hvorfor brøt forhandlingene i 2022 sammen? Dette er temaer for fremtidens historikere. Men for velgerne, som i høst går til stemmeurnene, ble det viktigste spørsmålet ikke stilt: Er disse 85 milliardene en reell investering i Norges sikkerhet?
Dette spørsmålet, som FOR ser som sin inngangsbillett til Stortinget, fortjener offentlig diskusjon. Skattebetalerne har krav på transparens rundt store statlige utgifter. Det er spørsmål som enhver investor ville stilt før de finansierte et prosjekt: Hva er planene for oppfølging og kontroll av vår investering i et av Europas mest korrupte land? Er meningen å sikre at Ukraina kan fortsette å kjempe eller bare at de taper krigen langsommere?
Vår støtte til det ukrainske forsvaret demonstrerer en avvisning av Donald Trumps diplomati. Reflekterer denne holdningen til en forhandlet løsning et ønske om å holde Russland opptatt i Ukraina mens Europa bygger sin egen hær? Hvordan er avveiningen mellom opprustning og behovet for tross alt å bevare et velfungerende naboskap med Russland?
Gitt russisk seier, hva vet vi om Russlands planer (eller kapasitet) for videre ekspansjon utover det sørøstlige Ukraina? Ine Eriksen Søreide (H) tar det for gitt at videre ekspansjonsplaner eksisterer. Men er dette en vestlig fantasi?
Vår plan for Ukraina synes ikke å bli oppdatert i forhold til skiftende geopolitiske realiteter. Vi fortsetter å investere i krigen som om ingenting er skjedd og USA fremdeles står fjellstøtt i alliansen. I debatten brukte Søreide ord som «tull», «sprøyt» og «nyttige idioter». Men er det å stille disse spørsmålene det samme som å være nyttige idioter for Russland?