Spør heller hva en partner skal være, Mong!

Mong spør «hva er en mann?». Han burde heller spørre seg selv «hva er en partner, hva er et par?» Foto: Shutterstock

DEBATT: Ja vel. Jarle Mong hevder han representerer konservative krefter. Vel, som mangeårig politiker på høyresiden tør jeg tilta meg den rollen selv. Vårt mål ar å utvikle og bevare; ivareta tilliten og styrke fellesskapet, basert på trinnvis utvikling av de gode sidene av samfunnet. Det innebærer ikke å tvinge mennesker inn i utdaterte kjønnsroller.

Det er nesten rørende å lese Mongs patroniserende respons på Natasja Askelunds kronikk. Tror han at noen kvinner nekter sine menn å rense takrennene eller skifte hjul på bilen, fordi de så inderlig ønsker å demonstrere sin selvstendighet? Eller mener han at kvinner bør unnlate å lære seg disse tingene, slik at vi blir avhengige av å ha en mann i beredskap?

Mong har ikke fasiten

Nei, Askelund har ikke hevdet at enhver mann er personlig ansvarlig for patriarkatet. Bevare meg vel. Men systemet er patriarkalsk, det er dessverre et faktum. Det er også et faktum at en del menn synes det ville være fint med en hjemmeværende tjenende kvinne. Gjerne en som er økonomisk avhengig av ham. Er det noe vi kvinner bør innrette oss etter? Skal vi unnlate å lære oss praktiske gjøremål, eller droppe de pensjonspoengene for å tjene ektemannen, så vi ikke har annet valg enn å forbli i dårlige ekteskap, og flere gutter kan «vokse opp med en far og et mannlig forbilde»? Nei!

Mong skriver som om han selv sitter med fasiten på både mannlighet og samfunnets forfall. Han snakker varmt om ansvar, men bruker mesteparten av teksten på å forklare hvorfor verden – kvinner, feminister og ideologi – har hovedskylden for noen menns ubehag, ensomhet, og selvmordsstatistikken. Han sier som til bikkja: På plass! Dette er ikke en mannsvisjon, det er ansvarsfraskrivelse forkledd som alvor.

Rosa som aldri før

Aldri har jenter vært mer rosa enn i dag. Aldri har klærne i ‘gutteavdelingen’ vært mer preget av dinosaurer og Spiderman. Ja, det er lett å være nostalgisk, så tillat meg et lite tilbakeblikk: Da jeg vokste opp på 70-tallet var barneklærne stort sett grønne, oransje og brune, og det var enkelt for både gutter og jenter å velge hvordan de ville framstå. Femti år senere nærmest tvinges barn inn i forutbestemte kjønnsroller hvor guttene skal være barske og jentene søte. Er det framskritt? Tvert imot. Det er både feil og skremmende å tvinge gutter til å være tøffe, og like ille å presse jenter til å innta en nyfunnen, hjelpeløs rosarolle.

At altfor mange menn har sitt å slite med, er udiskutabelt. Men løsningen er ikke å lene seg på en snever, religiøst definert kjønnsrollefordeling presentert som universell sannhet. Mong spør «hva er en mann?». Han burde heller spørre seg selv «hva er en partner, hva er et par?»