– I går, sier Therkil Olsen (58) på gebrokkent dansk.
Han peker bort på selkjøttet som ligger spredt utover disken, klart til å veies, pakkes i plastposer, og selges.
Mens han viser VG høflig rundt på markedet for fangere, betegnelsen på de som både jakter sel og fanger fisk i det kalde havet like ved, peker han på ulike kjøttstykker.
Men hverken han eller de mange kundene som kommer innom, snakker noe særlig dansk eller engelsk.
Noen få parallellgater unna og opp en bakke, ligger handlegaten i Grønlands hovedstad. Det er som en annen verden.
Der er det mange mennesker med dansk utseende i gatene, og de fleste man møter, snakker både godt dansk og engelsk.
Grønland har en liten befolkning, men rommer mange ulike samfunn og måter å leve på.
Therkils verden, handler om seljakt.
Og han er opptatt av grønlandske tradisjoner, og Grønlands selvstendighet.
Mens VG står utenfor matmarkedet, kommer Mingus og Minik ruslende forbi.
17-åringene snakker engelsk.
De blir med inn i butikken, og hjelper til med å oversette selfisker Therkils meninger om det som gjør at hele verdens øyne nå er rettet mot Grønland – nemlig besøket fra USAs visepresident JD Vance.
58-åringen er slett ikke så skeptisk. Generelt er han positiv til amerikanerne – selv om han ikke har lyst til å bli amerikansk.
– Han vil at Grønland skal jobbe sammen med USA for å bli mer uavhengig av Danmark, forklarer Mingus.
Gatene i sentrum av Nuuk, ikke lang unna, har vært fulle av journalister fra alle mulige mediehus de siste dagene.
Verden har nå sine øyne rettet mot Grønland.
– Det er veldig rart at andre land snakker om oss, og alt det. Det er ikke vanlig, sier Therkil, via Mingus.
Men selv om det er uvant, er han glad for oppmerksomheten.
– Det er veldig viktig for det grønlandske folk. Vi vil jobbe sammen med amerikanerne for Grønlands uavhengighet, sier selfiskeren.
Det er ikke et syn alle grønlendere deler. De to 17-åringene, har et annet perspektiv.
– Mange skjønner ikke hvor viktig Danmark er for Grønland, mener Mingus selv.
Danmark betaler for eksempel stipender for at folk kan gå på skole. Det gjelder blant annet ham selv, som studerer båtmekanikk.
Blant dem han har vokst opp sammen med, er det mange som har reist til Danmark for å gå på skole der, og dermed har en tilknytning til Danmark, forteller han. Selv går han på skole her i Grønland.
Selv om mange har ulike syn på om, hvordan og hvor raskt Grønland bør bli selvstendig, er det én ting som går igjen hos de ulike grønlenderne VG har snakket med de siste dagene:
De setter ikke pris på måten den amerikanske delegasjonen som nettopp har besøkt Grønland, valgte å komme på. Og de vil ikke eies av USA.
Amerikanernes besøk ble bestemt midt under regjeringsforhandlinger, og lokalvalg i Grønland, etter at Grønlandske myndigheter hadde gjort det klart at det ikke ville være mulig å få til noen politiske møter under slike omstendigheter.
– Folk vil ikke være en del av USA, de vil bare være grønlendere med sitt eget land. Det tenker jeg, og jeg tror de fleste tenker det, sa Angutitsiaq Kristensen (36), som VG møter i Nuuks hovedgate.
USAs president Donald Trump har uansett gjort det klart at USA mener at de ikke bare vil, men «må ha» Grønland.
Fredag understreket visepresident JD Vances besøk på den amerikanske militærbasen Pituffik Space Base, at det er høyt prioritert.
Kampen om Grønland er for alvor i gang.