Spent før nobelprisutdelingen: – Voldsomt press

1 day ago 2

Nobels fredspris 2025 deles ut til María Corina Machado fra Venezuela.
Hun lever i skjul på grunn av frykt for regimet til president Maduro.
Mange reagerer på at Machado, som er positiv til amerikansk inngripen i venezuelansk politikk, får en pris for fred.
Demonstrasjoner er varslet, og det er knyttet stor spenning til prisutdelingen.
Machado har invitert fire høyreorienterte presidenter fra Latin-Amerika til seremonien, men det er foreløpig uklart om disse og Machado selv er på plass i Oslo.

Årets vinner María Corina Machado (58) har sagt at hun kommer for å ta imot prisen i Oslo onsdag denne uken.

Dette er til tross for at den venezuelanske opposisjonslederen lever i skjul i Venezuela på grunn av frykt for regimet til president Nicolás Maduro.

Tirsdag ble den planlagte pressekonferansen med fredsprisvinneren utsatt, av ukjent årsak. Det er knyttet stor spenning til om hun har kommet seg ut av landet.

Les videre for å finne ut hva som er spesielt med årets prisutdeling, hvilke gjester som er invitert – og hva som skjer i Venezuela akkurat nå.

Hva er spesielt i år?

– Det blir en annerledes nobelprisutdeling, mye mer politisert enn vi har sett tidligere.

Det sier UiO-professor Benedicte Bull – en av Norges fremste eksperter på latinamerikansk politikk.

– Det er en desperat situasjon i Venezuela, og en tøff internasjonal politisk diskusjon.

– Du har tidligere sagt til VG at Nobelkomiteen valgte Machado fordi de fryktet kritikk fra Trump. Mener du dette?

Benedicte Bull

Professor ved Universitetet i Oslo

– Jeg har tiltro til at komiteen har gjort en grundig vurdering. Men vi er i en spesiell situasjon, med et voldsomt press fra Trump i forkant. Det har aldri skjedd før at presidenten i USA involverer seg sånn, sier Bull.

Tirsdag klokken 17 har en bred koalisjon av norske freds- og solidaritetsorganisasjoner varslet en demonstrasjon utenfor Nobelinstituttet. De mener fredsprisen nå brukes politisk – «til å legitimere Trumps trusler om krig og folkerettsbrudd i Latin-Amerika».

Bull tror det kan bli flere demonstrasjoner i forkant av prisutdelingen.

Hvorfor er hun omstridt?

– Machado får fredsprisen for arbeidet for å fremme demokratiske rettigheter for folket i Venezuela og for kampen for et rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati, sa leder i Nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes under tildelingen.

Men årets fredsprisvinner har ikke bare fått lovord. Mange har reagert kraftig på at Machado, som har vært positiv til amerikansk inngripen i venezuelansk politikk, får en pris for fred.

USA har flere ganger i høst gjennomført angrep i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela.

Trump har sagt at han vil sette inn militæret i kampen mot narkokarteller, som han mener ledes av Venezuelas president Nicolás Maduro og hans regime.

Dette er til tross for at det ikke finnes bevis for at Venezuela sender narkotika til USA.

Ved å omtale Maduro og regimet som «narkoterrorister», kan USA hevde at militære aksjoner er del av «nasjonal sikkerhet», sier eksperter VG har snakket med.

Minst 80 mennesker er drept.

Eksperter på internasjonal rett mener de amerikanske operasjonene strider mot grunnleggende folkerettsprinsipper, og angrepene etterforskes nå av kongressen i USA.

– Alt vi ser skjer, er det Maduro og hans strenge regime som har ene og alene ansvar for, har Machado selv uttalt til NRK.

Hun har dedikert prisen både til «det lidende folket i Venezuela» og president Trump.

Hun håper fredsprisen, sammen med økende press fra USA, vil gjøre det mulig å velte Maduro-regimet.

Et land i krise

President Nicolás Maduro styrer Venezuela med hard hånd. Hans tredje valgseier i fjor er ikke anerkjent av opposisjonen, EU, USA og en rekke latinamerikanske land.
Den politiske splittelsen er stor. Under Maduro er flere opposisjonspolitikere blitt fengslet, mens andre har dradd i eksil. Nær åtte millioner har flyttet fra landet siden 2015, ifølge FN.
Venezuelas oljereserver er blant de største i verden, men landet har i flere år vært rammet av økonomisk og humanitær krise, preget av sterk inflasjon.

Hva skjer med fakkeltoget?

Norges Fredsråd, som tidligere har stått i bresjen for et tradisjonsrikt fakkeltog gjennom Oslos gates, har i år trukket seg fra fakkeltoget i protest.

– Det handler om at hun har støttet USAs inngripen – helt uten at det er noen god grunn til å gjøre det. Vi tolker henne også dit at hun ikke har noe ønske om dialog rundt hvordan man skal finne et felles forståelsesgrunnlag i eget land, sier Eline H. Lorentzen til VG.

Lorentzen presiserer at Venezuela er et autoritært regime og at det «på ingen måte er lett å stå i».

– Selv om det er utfordrende, skal dialogarbeid og ikkevoldelige metoder være veien inn til fred.

Dette er María Corina Machado

Hun ble født den 7. oktober 1967 i Caracas, Venezuela.
Begynte sin aktivistkarriere som leder for stiftelsen Fundación Atenea.
Hun var en av grunnleggerne av den sivile organisasjonen Súmate, som jobber med valgobservasjon og borgerrettigheter.
Hun er også leder for partiet Vente Venezuela, etablert rundt 2012.
Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling fra januar 2011 til mars 2014, valgt for delstaten Miranda.
I 2014 mistet hun sin posisjon som representant, etter at hun ble anklaget av regjeringen for medvirkning i protester mot president Nicolás Maduro.
Hun har vært en skarp kritiker av Maduro-regimet og har stått sentralt i motstandskampen for demokratiske valg og regjeringsskifte i Venezuela.
I primærvalget til opposisjonen i oktober 2023 vant hun over 90 prosent av stemmene, og ble dermed nominert som kandidat for hele opposisjonen til presidentvalget 2024.
Men regjeringen svarte med å diskvalifisere henne fra å stille som kandidat i 2024, med en periode på 15 år hvor hun ikke kan inneha offentlig verv.
Har mottatt både Václav Havel-prisen for menneskerettigheter fra Europarådet og Sakharov-prisen for tankefrihet fra Europaparlamentet.
Alle de tre barna hennes lever i eksil.

I år er det The Venezuelan Justice Alliance som har regi på fakkeltoget.

– Vi ble lei oss da vi hørte om beslutningen fra Det norske Fredsråd. Samtidig har det vært en ære for oss å bidra for å holde tradisjonen i live, og sørge for at årets prisvinner og det venezuelanske folket får nyte både opplevelsen og den spesielle overraskelsen vi har planlagt på slutten av paraden, sier grunnlegger av organisasjonen, Sonia Zapata, til VG.

Hun sier de har diskutert flere sikkerhetstiltak med politiet før årets parade.

– Politiet vil iverksette enkelte synlige og ikke synlige sikkerhetstiltak, men disse blir gjennomført på en slik måte at de skal medføre minst mulig ulempe, bekrefter stabssjef i Oslo-politiet, Torgeir Lindstad.

Hva skjer i Venezuela nå?

Professor Bull er ikke sikker på at USA vil gå til angrep på Venezuela, til tross for at Maduro ikke vil trekke seg.

– Man har ventet lenge på et angrep etter flere direkte trusler og ultimatum, men det skjer ingenting, og det er helt åpenbart at Trumps MAGA-base ikke ønsker en militærintervensjon. Det har vært samtaler om betingelser for å trekke seg, og det er ikke så vanskelig å finne noe Trump går med på, men desto vanskeligere å finne en løsning som Machado og resten av opposisjonen går med på. De vil ikke gå med på noe som ikke innebærer at Maduro trekker seg umiddelbart. USA må få til en eller annen avtale som ser ut som en seier, forklarer Bull.

Bull møtte Machado før valget i fjor.

– Da var hun veldig på demokratiske verdier, men hun har gått litt frem og tilbake. Hun er ingen typisk fredsprisvinner, sa Bull i oktober.

Hvem kommer?

Machado skal ha invitert fire statsledere fra høyresiden i Latin-Amerika til Oslo; José Raúl Mulino (Panama), Daniel Noboa (Ecuador), Santiago Peña (Paraguay) og Javier Milei (Argentina).

Det er foreløpig uklart hvilke statsledere som har landet på norsk jord, og om de fire inviterte faktisk dukker opp.

Trump har selv kalt Milei for sin «favorittpresident».

– Det er et litt spesielt bakteppe her, sier Bull.

– Det disse har til felles er at de har vært sterke kritikere av Maduro at de er veldig Trump-vennlige. Jeg vil tro de velger å komme for å vise sin støtte til Machado og bidra til en forståelse av fred i tråd med politikken de fører i hjemlandene. Det dreier seg blant annet om å slå hardt ned på kriminalitet.