01.57. 01.58. 01.59. 03.00.
Publisert 29.03.2026 09:42 Sist oppdatert 16 minutter siden
Saken oppsummert
- Klokken ble stilt en time frem, noe som kan påvirke søvnen din.
- Professor Bjørn Bjorvatn mener tidsendringen skaper unødvendig urytme og kan øke helserisikoen.
- Risikoen for hjerteinfarkt kan øke når vi mister en time søvn, selv om økningen er liten.
- Ordningen med å stille klokken ble først innført i 1916 for å spare energi ved å utnytte dagslyset bedre.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Var det ekstra lyst da du dro opp gardinen i dag tidlig? Og ikke minst, skjønner du ikke hvorfor du er så trøtt?
Vel, det er fordi klokka er stilt en time frem i natt.
Hvert år stiller vi klokka to ganger, og veksler mellom normaltid (UTC+ 1), også kalt vintertid, og sommertid (UTC +2).
Helsemessige utfordringer
Professor og leder for nasjonalt senter for søvnmedisin, Bjørn Bjorvatn, sier at han er kritisk til tidsendringen, og mener det skaper unødvendig urytme.
– Er du litt ekstra trøtt i dag?
– Ja, det merker nok de fleste. Det er en litt brå overgang.
– For mange går det greit helsemessig at vi mister en time her på våren, men og for de som er på underskudd av søvn, vil det merkes veldig. Det er gjort studier som ser at dette er forbundet med helserisiko, sier Bjorvatn.
Han bekrefter at risikoen for blant annet hjerteinfarkt øker når en time søvn forsvinner. Selv om økningen er lav, finnes den.
– For de fleste er ikke risikoen stor, men søvn er viktig for å opprettholde god helse. Mister man en time, kan sårbare mennesker kunne få et utslag.
Bjorvatn ønsker å avskaffe ordningen.
– Det er ikke noen gevinst slik jeg kan se det.
Professoren er likevel glad for at endringer skjer fra lørdag til søndag.
– Man har gjerne ikke jobb på søndag, så de fleste har et underskudd på søndagen, men de fleste kommer seg ganske raskt.
Dette var årsaken
Thomas Framnes er informasjonssjef i Justervesenet, som har som oppgave å forbedre nøyaktigheten i norsk tid. Han har ikke noen klar mening rundt om man bør fortsette å stille klokken frem og tilbake.
– Det får bli opp til politikerne, sier han, og legger til at deres viktigste jobb er å «sørge for at vi har nøyaktig tid».
Han understreker at tid er helt integrert i alt vi gjør.
– Det er viktig at vi har kontroll på tiden. Nøyaktig tid gjør at ting funker, rett og slett.
Første gang man stilte klokken etter sommer- og vintertid, var i 1916. Men hvorfor begynte vi med det?
– Da var begrunnelsen at mye av energiforbruket gikk til belysning. Ved å flytte klokken en time frem kunne vi utnytte dagslyset mer.





English (US)