Sommerskolen er ikke rettferdig. Noen taper penger. Andre kan kose seg.

Enten må det være plasser nok til alle i passe kjøreavstand eller så får kommunen la private styre tilbudet i ferien, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Rolf Øhman

Sommerskolen er ikke rettferdig. Noen taper penger. Andre kan kose seg.

Et skoleår er over, og vi foreldre skal nå sjonglere jobb og barnas åtte ukers fri samtidig som vi ønsker å skape gode sommerminner for ungene våre. Derfor er det fantastisk at Oslo kommune organiserer sommerskole, et fantastisk opplegg helt annerledes enn skole og AKS-hverdagen, er det blitt oss fortalt.

Skuffelsen var derfor stor da vi fikk tilbakemelding om at vårt barn ikke hadde kommet inn på et eneste av kursene på ønskelisten, og var nummer 53 på venteliste på førstevalget sitt.

Hva skal vi gjøre?

Den 8. april unnskyldte jeg meg derfor tidlig fra et morgenmøte og satte meg klar kl. 0900 for å melde barnet på en restplass. Vi utvidet horisonten nå, litt omvei til jobb skulle vi klare i en uke! Men urutinert som jeg var, trykket jeg noen sekunder for sent på bekreftelsesknappen og endte med ventelisteplass nummer 2. Høyere opp kom vi aldri. Og da avbestillingsfristen gikk ut 5. juni, var alt håp ute for oss. Hva gjør vi nå i uke 27?

Som innbygger i denne byen stiller jeg nå spørsmål ved kommunens prioriteringer. Det som i praksis skjer, er at noen svært heldige får en gratis fantastisk aktivitetsuke for sitt barn, mens vi andre må ta en uke ekstra fri fra jobb og dermed mindre lønn i juli.

Vi forstår at sparekniven er tatt frem i de kommunale budsjettene, men hvorfor kuttes da antall plasser såpass grovt samtidig som man insisterer på at sommerskolen skal være gratis?

Det må vel være bedre at vi som kan betale for oss, gjør det, samtidig som man har redusert betaling etter behovsprøving. Tilsvarende har man på AKS, så informasjonen ligger allerede i kommunens systemer!

Økonomisk tap

Regnestykket er brutalt nå rett før ferien – fire dagers fri for én av oss (AKS er heldigvis åpent mandag 30. juni) betyr 9000 kroner i økonomisk tap for vår familie og var ikke noe vi regnet med da ferien ble planlagt.

Det blir nok mange som er på «delvis hjemmekontor» i uke 27. Dessverre fungerer det dårlig når arbeidsstedet er en byggeplass.

Hvorfor sender vi ikke bare ungen på en av mange idretts-camper og leirer som finnes overalt når vi først er villige til å betale? Barna kommer i tillegg hjem fornøyde, svette og utslitte hver dag. Det må vel være en drøm?

Jo, det skulle vi gjort uten å blunke, men dessverre har vårt barn en fysisk funksjonsnedsettelse som gjør at idrettsaktiviteter både er farlig og ikke mulig å gjennomføre slik disse leirene legger opp til.

Derfor hadde både store og små her i familien sett frem til en uke som ikke bare handlet om å løpe raskest og sparke hardest, men om å lære seg å lage film og eventyr eller utforske småkryp i skogen. Det får bli et annet år, håper vi.

Bedre organisering

I planleggingen av neste års sommerskole håper jeg politikerne gjør om på organiseringen av sommerskolen og etablerer nok plasser der det er mange søkere. Vi kunne fått plass på Lusetjern, men jeg hadde endt med å bruke et par timer til jobb, hver vei! Lykke til med å hente nummer to i barnehagen.

Samtidig bør kommunen i stramme økonomiske tider prioritere lovpålagte oppgaver, og derfor må det innføres betaling for sommerskolen, supplert med redusert eller ingen betaling etter samme modell som AKS for dem som trenger dette.

Sett i lys av den siste tids debatt om regjeringens skattelotteriforslag bør ikke Oslo kommune drive med tilsvarende, men dette er dessverre slik sommerskolen faktisk er for oss foreldre i år.

Enten må det være plasser nok til alle i passe kjøreavstand eller så får kommunen la private styre tilbudet i ferien. Nei til sommerskolelotteriet!