Sommeren er årstiden med flest fødsler. Likevel blir det nok en sommer med stengte fødetilbud.

16 hours ago 8



Det blir nok en sommer med stengte fødetilbud, til tross for at det er årstiden med flest fødsler, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB

Har ikke Norge økonomi til å gi et fødetilbud hele året?

Publisert: 13.05.2025 08:00

Det nærmer seg nok en sommer med stengte fødetilbud en rekke steder, til tross for at sommeren er den tiden på året med flest fødsler. Kuttene rammer steder hvor reiseveien til nærmeste fødested allerede er lang for mange.

Gravide protesterer, og jordmødrene advarer. Hvert år skaper dette debatt hvor de juridiske perspektivene bemerkelsesverdig nok uteblir.

Norge har forpliktet seg til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Menneskerettighetene har forrang dersom de står i motstrid med nasjonal lovgivning. Det er relevant å se på hvorvidt disse forpliktelsene er oppfylt når fødetilbud er stengt deler av året.

Myndighetene har en forpliktelse

En FN-konvensjon slår fast ethvert menneskes rett til «den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk». Hva dette i praksis innebærer, kommer an på tilgjengelige ressurser i det enkelte land.

I et rikt og velutviklet land kan man med rette ha høye forventninger til helsetjenestene og kreve langt mer enn lav dødelighet. Myndighetene er forpliktet til hele tiden å strekke seg mot å optimalisere helsetjenestene.

Har ikke Norge i 2025 økonomiske forutsetninger for helårsdrift ved sine fødeinstitusjoner?

Resultatene skal måles ut fra egne forutsetninger, ikke sammenlignes med andre land. Staten er forpliktet til å sørge for best mulig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for kvinner.

Har ikke Norge i 2025 økonomiske forutsetninger for helårsdrift ved sine fødeinstitusjoner?

Ekstra sterkt vern på helsefeltet

Det er også relevant hvorvidt stengte fødetilbud er diskriminerende. Det er ikke slik at helseforetakene stenger hele sykehus eller samtlige akuttfunksjoner – kun fødetilbudet rammes, og kvinnelige pasienter rammes.

Relevant er også hvorvidt stengte fødetilbud er diskriminerende. Det er ikke slik at helseforetakene stenger hele sykehus eller samtlige akuttfunksjoner – kun fødetilbudet og kvinnelige pasienter rammes.

Gjennom Kvinnekonvensjonen og Menneskerettighetskonvensjonen er Norge forpliktet til ikke bare å fordømme kvinnediskriminering og strukturelle ulikheter mellom kjønnene, men aktivt motarbeide dem. Vernet er ekstra sterkt på helsefeltet.

Norske myndigheter skal «treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskriminering av kvinner på helseområdet, for å sikre tilgang til helsetjenester, herunder hjelp til familieplanlegging, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner».

Har myndighetene gjort nok når helsetjenester knyttet til kvinners reproduksjon er utilgjengelige deler av året?

Har kvinner reell valgfrihet?

Kvinner har rett til valgfrihet i fødsel, slik Menneskerettighetsdomstolen har slått fast. Stengte fødetilbud kan i praksis innskrenke valgene. Eksempelvis blir retten til å ha med valgfri støtteperson innskrenket ved lengre reisevei til det sommeråpne fødestedet.

Det kan også være at en kvinne som ønsker å føde på fødestue, fratas muligheten og i stedet henvises til fødeavdeling eller kvinneklinikk, eller at muligheten for kontinuitet bortfaller. Hensikten med differensiering og valgmuligheter er at den fødende skal få rett hjelp på rett nivå og motta omsorg som er tilpasset hennes behov.

Har kvinner reell valgfrihet i fødsel når fødetilbud holder stengt?

Flere bør være opptatt av svaret

Rettigheter konkretiseres i politiske vedtak. Stortinget har bestemt at fødselsomsorgen skal differensieres og desentraliseres. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 slår fast at fødetilbudene skal opprettholdes gjennom planperioden.

Hvor mange måneder i året kan man holde stengt og fortsatt være opprettholdt? Er tilbudet reelt differensiert og desentralisert når fødeinstitusjoner stenges for sommeren?

Oppsummert: Kan sommerstengte fødeinstitusjoner være lovstridige? Dette bør for eksempel Norges institusjon for menneskerettigheter, Riksrevisjonen eller Sivilombudet undersøke.

Disse prinsipielle spørsmålene har en naturlig plass i debatten. Vi har ikke fasit, men mange flere enn oss bør være opptatt av svaret.

Read Entire Article