– Som å bo i et fengsel

4 hours ago 2

– Hvis jeg drar tilbake, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Mazen Koukach er en av nesten 2500 syriske asylsøkere i Norge.

– Bor du på mottak lenge, er det som å bo i et fengsel. Det er ingenting å gjøre. Du sover hele dagen, og hele natten er du bare våken. Du har ingenting.

Og mens Koukach går en usikker fremtid i møte er hans kone og tre døtre i Sweida i Syria, en by preget av uro.

– De siste dagene har det vært veldig vanskelig. Det er bomber overalt. Byen er ikke trygg i det hele tatt.

To år med usikkerhet

Tidligere i år bestemte UDI å vente med å behandle asylsøknader fra Syria, etter at regimet til Bashar al-Assad falt i desember 2024.

Nå har Justisdepartementet i Norge bestemt at sakene skal stilles i bero frem til jul. Altså vente med å avslå eller innvilge søknadene før de har mer informasjon om situasjonen i Syria.

For Koukach betyr det enda lengre tid i usikkerhet. Han har allerede vært i Norge i nesten to år uten å få et asylintervju, for å forklare hvorfor han søker beskyttelse.

– Jeg er så lei meg. Det er ingen avgjørelse som tas for oss. Ikke bare for meg. Det er mange syrere her som bor i mottak, sier Koukach.

Koukach har hatt midlertidig arbeidstillatelse det siste året, og jobber på hotell. Nå risikerer han å miste også det.

Bekymret for rettssikkerheten

Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS. Han er skuffet over berostillelsen.

– Selv om Assad-regimet er fjernet, så er det fortsatt svært usikkert hvordan fremtiden vil bli i Syria.

Allerede i desember i fjor ble behandlingen av asylsøknader fra Syria satt på pause.

Da benyttet de seg ikke av lovhjemmelen i utlendingslovens §33. Den sier at søknader kan settes på pause i inntil seks måneder, med mulighet for én forlengelse i ytterligere et halvt år.

Det mener Martinsen er kritikkverdig.

– Mange har allerede ventet på å få asylintervju i over et år. Nå vil enkelte gå både to og nærmere tre år før de får forklart seg om grunnene for at de søker om beskyttelse.

Da nye instrukser kom fra regjeringen i juni var lovhjemmelen inkludert. Martinsen mener man da har forlenget pausen med over et halvt år.

– Asylintervju er et av de viktigste bevisene man har i en asylsak. Ved at det nå går så lang tid, så vil jo minnene etter hvert bli svakere. Det er problematisk for rettssikkerheten.

– Vi mister bare tid

– Jeg vil bo på et trygt sted. Jeg vil bringe familien min hit. Døtrene mine. Ta vare på dem, på utdannelsen deres, sier Koukach.

Familien hans bor i byen Sweida sør i Syria. Den siste tiden har det vært store kamper mellom deler av den drusiske befolkningen og de sunnimuslimske beduinene i provinsen. Regjeringsstyrkene har også vært involvert.

Nesten 600 mennesker skal dødd i sammenstøt den siste uka.

– I byen min, rundt byen min, er alt stengt. De kan ikke engang reise til en annen by for å være trygge. Det er galskap.

Før han kom til Norge jobbet Koukach i Qatar. På grunn av dårlig forhold landene imellom fikk han ikke ta med familien dit. Han håper å få familien i trygghet og til Norge.

– Det er jo familier som er splittet, og det er dramatisk for den det gjelder. Ikke minst som i dette tilfellet, hvor man er bekymret for sikkerhetssituasjonen for ektefellens ve og vel i hjemlandet, sier Martinsen.

Han trekker også frem enslige mindreårige asylsøkere som rammes av pausen i asylsøknader.

– Barn anses som sårbare, og burde få vurdert sine saker. Når de er over 18 vil de bli vurdert som voksne. Da vil de bli fratatt den retten som barn, og det barnesensitive faller bort i de sakene, sier han.

Kan miste jobben

For at man skal få midlertidig arbeidstillatelse og få lov til å jobbe mens man venter på asylsøknaden sin, må man ha gjennomført asylintervju.

– Nå får denne gruppen ikke muligheten til å kunne delta i samfunnet mens de venter. Det er vi svært skeptiske til, sier Martinsen.

Arbeidstillatelsen til Koukach går snart ut, og han risikerer nå å miste jobben. I tillegg vet han ikke om han får bli i landet.

– Jeg er fullt utdannet. Jeg har nesten 15 års erfaring i hotellbransjen. Og jeg føler at jeg kan gjøre noe i Norge.

«Asylsøkere fra Syria som ikke har vært på asylintervju, vil ikke kunne få midlertidig eller fornyet arbeidstillatelse mens de venter på behandling av søknaden sin om beskyttelse», står det på UDI sine nettsider.

Martinsen i NOAS mener det burde vært mulig å få midlertidig arbeidstillatelse mens behandlingen av søknadene er satt på pause.

– Det aller beste hadde vært at UDI kunne ha asylintervju i disse sakene. For å sikre både rettssikkerheten og muligheten for å kunne få midlertidig arbeidstillatelse.

Han forteller om fortvilte og frustrerte asylsøkere fra Syria som venter lenge.

– Noen blir kun gående på mottak. Det har også konsekvenser for integreringen, for de som eventuelt vil bli, sier han.

Grundig vurdering

TV 2 har fremlagt kritikken for Justisdepartementet og bedt om et intervju med Astri Aas-Hansen (Ap). Hun sender statssekretær Joakim Øren i sitt sted.

«Arbeiderpartiregjeringen er klare på at innvandringen til Norge skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig.», skriver han i en epost.

Han mener den sikkerhetspolitiske situasjonen i Syria er fortsatt uoversiktlig.

«Når det er en mulighet for at situasjonen i et land kan bedre seg, kan en saksportefølje stilles i bero. Departementet har derfor, etter en grundig vurdering, kommet til at det er nødvendig å stille behandlingen av asylsøknader fra Syria i bero».

På spørsmål om regjeringen vurderer å åpne opp for midlertidig arbeidstillatelse svarer han at de ikke har planer om det nå.

«Et hovedformål med reglene er å legge til rette for at asylsøkere som ligger an til å få opphold i Norge, raskere skal få adgang til å jobbe. Når en portefølje berostilles, er det usikkerhet knyttet til om søkergruppen vil bli værende i landet».

Øren forteller at UDI følger utviklingen i Syria, og skal komme tilbake til departementet dersom de ser behov for endringer i instruksen.

Les resten av svaret her

«Særskilte unntak for enslige, mindreårige asylsøkere øker risikoen for at familier velger å sende sårbare barn på en farlig reise alene til Norge, med håp om å sikre resten av familien opphold gjennom reglene om familiegjenforening.

Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører barn. Det er likevel ikke slik at dette hensynet må tillegges avgjørende vekt i enhver beslutning som angår barn. I enkelte tilfeller vil andre hensyn, for eksempel innvandringsregulerende hensyn eller hensynet til å treffe materielt riktige vedtak, kunne veie tyngre».

På NOAS kritikk om forlengelsen av berostillelsen svarer Øren:

«Departementets beslutning om berostillelse gjelder i inntil seks måneder, noe som innebærer at departementet kan beslutte å gjenoppta saksbehandlingen før det har gått seks måneder. Beslutningen om berostillelse kan imidlertid også forlenges én gang, i ytterligere seks måneder, etter en fornyet vurdering. Hvordan UDIs beslutning om å sette søknader «på vent» eventuelt vil spille inn når departementet skal foreta ovennevnte vurderinger, er det for tidlig å si noe om på nåværende tidspunkt».

Ønsker konkrete svar

Koukach forstår at myndighetene håper situasjonen i Syria vil bedres, og at det er derfor de har satt søknadene på vent.

– Men alle kan se på nyhetene at situasjonen er veldig ille i landet vårt. Vi mister bare tid. Landet vil ikke gå tilbake til normalen de neste fire, fem eller kanskje ti årene.

Han ønsker seg et konkret svar på om han får bli i Norge eller ikke.

– Vi ønsker en konkret avgjørelse. Svart eller hvitt, ja eller nei. Slik at vi kan se mot fremtiden vår, og familiens fremtid også.

Read Entire Article