Sofie Frøysaa (36) etter fødselen: – Jeg har aldri vært så redd

Opptakten til fødselen hadde vært god. Frøysaa var åpen for det meste:

På grunn av tidligere sykdomshistorikk fikk hun i forkant tilbud om et møte for å besøke fødeavdelingen og snakke om den kommende fødselen med en jordmor. Sammen skrev de blant annet et fødebrev.

– Jeg hadde ingen romantiske tanker om fødsel i badekar med Mozart i bakgrunnen. Jeg var åpen for alt. Det eneste ønsket jeg hadde, var å ikke bli overlatt til meg selv. Det var min største frykt, forteller hun.

– Likevel var det akkurat det som skjedde, opplever Frøysaa.

Leder Linda Merete Aasen ved føde- og barselavdelingen på Ahus takker Sofie Frøysaa for at hun velger å dele opplevelsen sin.

– Det gjør inntrykk å høre om hvordan hun har hatt det – og vi tar det på største alvor. Vi er glade for at hun opplevde forhåndssamtalen og fødselsbrevet som trygt og nyttig, og beklager sterkt at det ikke ble fulgt opp slik hun hadde blitt forespeilet og hadde behov for da fødselen var i gang og i timene etterpå, skriver hun i en e-post til VG.

Foto: Josias Dein

VG vil høre din historie!

Det er tre uker siden datteren Saga kom til verden på Ahus, 50 minutter unna hjemmet – en frisk, fin jente. Siden da har tankene kvernet og fødselsopplevelsen preget barselboblen.

Tirsdag la Frøysaa ut et åpent brev til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på Instagram – der hun forteller om det hun har opplevd, og spør:

«Hva skal til for at vi blir tatt på alvor? Hva skal til for at fødsels- og barselomsorgen blir viktig nok?»

Frøysaa deler fødselen i tre:

• Igangsettelsen, der hun lå på dobbeltrom under observasjon i påvente av rier.
• Selve fødselen på fødestua.
• Og til slutt en operasjon kort tid etterpå med et påfølgende halvt døgn på postoperativ avdeling sammen med andre nyopererte pasienter av ulike slag.

Her venter Frøysaa på mottaket. Foto: Josias Dein

Under igangsettelsen måtte samboeren hennes forlate sykehuset da klokken ble 21, fordi reglene sier at partner ikke kan være der om natten. Omtrent en time senere kom de første riene.

Frøysaa kviet seg for å tilkalle hjelp – hun visste at personalet var overbelastet.

Da hun etter hvert snakket med noen, fikk hun beskjed om å forsøke å hvile, og at jordmoren måtte løpe videre, forteller Frøysaa.

– Jeg forsto på hele henne at hun også synes det var en fortvilende situasjon og skulle ønske det ikke var sånn.

Det var maks et minutt pause mellom hver rie, og hun fant hverken behagelige ligge-, sitte- eller ståposisjoner. Slik fortsatte det.

– Å være alene i den situasjonen der, det er mitt verste mareritt.

– Jeg har aldri vært så redd. Og følt meg mer forlatt og sårbar. Å føde er bare en helt forferdelig situasjon å være alene i, sier Frøysaa.

Hun fortalte om fødebrevet hun hadde skrevet sammen med en jordmor noen uker tidligere. «Det står at jeg ikke skal bli overlatt til meg selv», tryglet hun hysterisk.

Snart bestemte sykehuset seg for å la partneren få komme inn igjen likevel – selv om det var natt. Omtrent klokken 02, fem timer etter at han forlot sykehuset, var han tilbake.

– Jeg har tenkt mye på det etterpå: Hva hvis jeg ikke hadde insistert og turt å være til bry?

Her er Sofie Frøysaa på observasjon i påvente av at fødselen er kommet langt nok til at hun får en fødestue. Foto: Josias Dein

Avdelingsleder Aasen sier at sykehuset er enig i at støtte fra partner, særlig ved igangsettelse, er viktig.

– Vi skulle svært gjerne ønsket at vi hadde fasiliteter og bemanning til å kunne tilrettelegge for at partner alltid kan være til stede, sier hun.

Hun forklarer at lokalene i dag er begrenset, ikke gjør overnatting mulig og at hensyn til andre pasienter som trenger ro er årsaken til at det er slik i dag.

– Dette oppleves vanskelig – både for de fødende, deres partnere og for våre ansatte. Vi jobber kontinuerlig for å finne bedre løsninger, sier Aasen.

Mistet 1,7 liter blod

På fødestua forteller Frøysaa om fantastiske jordmødre som støttet henne gjennom flere timer med pressing og den store lettelsen da datteren endelig var ute.

Men det tok tid før morkaken kom, og da den var ute, var det fortsatt store smerter og noe som måtte ut. Det viste seg å være store mengder blod som måtte skrapes ut, og Frøysaa måtte legges i narkose.

Da hun kom til seg selv igjen var hun forvirret – og ante ikke hvor hun var eller hva som hadde skjedd.

Panikken grep henne.

– «Hvor er Saga? Hvor er barnet mitt?», spurte jeg.

Nyfødte Saga på barselavdelingen, der hun var sammen med far det første halve døgnet. Foto: Josias Dein

På postoperativ avdeling ble hun liggende sammen med andre nyopererte menn og kvinner i omtrent et halvt døgn. I løpet av den tiden fikk hun se den nyfødte datteren og mannen to ganger.

Det ble mange tårer – i påvente av gode nok målinger for å få komme til familien på barselavdelingen.

– Jeg har nok aldri vært mer sårbar enn da jeg lå der, bak disse gardinene, og bare lengtet etter henne.

– Det var helt sikkert medisinske grunner til at du måtte ligge der?

– Ja, det var også min oppfatning. Jeg hadde mistet mye blod. Men når du akkurat har født, er det veldig rart at det er fjernet fra hele ligningen som handler om hvorfor man ligger på postoperativ avdeling. At lokalene ikke gjør det mulig å få være i nærheten av babyen i denne situasjonen, får meg til å tenke at vi undervurderer fødsel så innmari.

Avdelingsleder Aasen sier at de forstår godt at det er ekstra krevende å være atskilt fra partner og barn i en sårbar fase.

– Selv om det medisinsk sett er nødvendig med overvåkning på postoperativ etter operasjon, ser vi at behovet for nærhet og trygghet er noe annet for en nybakt mor enn for pasienter som er operert for andre ting. Vi har rutiner for å tilby mor og barn nærhet etter keisersnitt, men dersom det f.eks. er høy aktivitet kan det være at personalet må gjøre prioriteringer.

Fikk ikke hjelp etter hjemkomst

Da Frøysaa kom hjem, etter flere dager på barselavdelingen, skulle hun igjen føle seg overlatt til seg selv.

Tre ganger kontaktet hun sykehuset på grunn av sterke smerter i underlivet. Men ifølge henne var beskjeden hun fikk i retur å ta smertestillende, eller at det ville være lurere å reise på legevakten på grunn av kapasiteten.

Alt hun ønsket var en undersøkelse. Var det sydd for stramt? Var det uoppdagede rifter?

Etter å ha ringte for tredje gang, kontaktet paret legevakten.

– Det hørtes ut som at dette var et vanlig problem. Vi fikk jo høre at «Ahus har ansvar for dere de første 14 dagene etter fødsel», forteller Frøysaa.

Før den ferske, lille familien rakk å reise dit ringte imidlertid sykehuset tilbake og fortalte at det åpnet seg en mulighet den påfølgende dagen. På dette tidspunktet hadde Frøysaa egentlig mistet troen på den «åpne returbilletten» til sykehuset etter fødsel.

– Alt jeg ble forespeilet da jeg besøkte sykehuset før fødselen, strevde de i realiteten med å innfri.

– Hvordan burde det vært, tenker du?

– Det burde vært nok penger, folk og plass til at det var vanlig prosedyre å få ha partner med under hele fødselen, også i forkant og ettertid, og til at man får komme inn på en sjekk om man er urolig og har smerter de første 14 dagene etter fødsel. Og i et drømmescenario vet du at de jordmødrene du møter, de har tid til deg.

Foto: Synne Eggum Myrvang / VG

Sykehuset: – Vondt å høre

Leder Aasen på føde- og barselavdelingen erkjenner at kapasiteten deres etter fødsel ikke alltid er slik de ønsker.

– At noen opplever at de må «mase seg til» å bli tatt på alvor, er vondt å høre, sier hun.

– Kvinner skal ikke føle seg avvist når de har smerter etter fødsel og vi har et klart ansvar for å følge opp i barselperioden.

<-Linda Merete Aasen

Leder for føde- og barselavdelingen på Ahus.

At de ikke alltid har kapasitet til å ta imot alle henvendelser så raskt som de ønsker, er en situasjon de ikke er fornøyd med, forteller hun.

Sykehuset jobber kontinuerlig for å gi et best mulig tilbud innenfor rammene de har, forklarer hun.

– Men vi må være ærlige: Kapasiteten vår strekker ofte ikke til. Når kvinner opplever at de må kjempe for å bli hørt eller få hjelp etter fødsel, handler det om strukturelle mangler – ikke enkeltmenneskers innsats. Det er trist at dette rammer kvinner i sårbare situasjoner, og det må vi ta på stort alvor.

Hun har klare ønsker for føde- og barselomsorgen:

– Vi ønsker oss bedre bemanning og mer fleksible løsninger for å gi en tryggere og mer helhetlig opplevelse både under og etter fødsel. Det er et tydelig mål for oss, og historier som denne minner oss på hvor viktig det er at vi jobber videre for å styrke tilbudet vårt.

Krever handling fra helseministeren

Frøysaa retter ingen kritikk mot enkeltpersoner hun har møtt på sin vei i helsevesenet, men mot systemet og politiske prioriteringer.

– Jeg stiller meg 100 prosent bak BarselopprøretOrganisasjon som jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge.. Vi trenger nok penger, nok folk og nok plass i fødsels- og barselomsorgen, sier hun.

Å nedprioritere dette vil få direkte konsekvenser for fødselstallene, tror hun.

– Vi vet at politikere er opptatt av at vi skal få flere barn. Det samsvarer veldig dårlig med en stadig nedbygging av fødselsomsorgen.

Frøysaa tror allerede at hun vil gi Saga et søsken en gang.

– Men jeg trenger åpenbart å bearbeide det som har skjedd, før det kan skje.

Foto: Synne Eggum Myrvang / VG

– Min historie er ikke unik

Siden fødselen har Frøysaa bevisst snakket masse om opplevelsen – med jordmødre, moren, helsestasjonen og venninner for å bearbeide det hele.

Til slutt delte hun det åpne brevet til helseministeren på Instagram.

– Da jeg trykket «publiser» var det akkurat som om noe løsnet i meg. Det gikk bare sekunder før det rant inn støtte. Min historie er ikke unik, og nå har så mange fortalt meg om sine egne, lignende opplevelser.

Vil lytte til Frøysaa

Helseminister Jan Christian Vestre sier Frøysaas historie viser at det er rom for forbedring – også i norsk fødselsomsorg.

<-Jan Christian Vestre

Helseminister (Ap)

– Det gjelder særlig hvordan vi organiserer en sammenhengende tjeneste gjennom svangerskap-, føde- og barsel, for vi må ta på alvor at Frøysaa opplever å være overlatt til seg selv, skriver han i en e-post.

Samtidig viser han til at regjeringen tar flere grep for å bøte på den pressede situasjonen på sykehusene:

Dette er tiltakene helseministeren nevner

• Fødeavdelingene har fått en nasjonal retningslinje med anbefalinger for bemanning, og vi følger med på at den settes i verk.
• Vi er i gang med å utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre og helsesykepleiere.
• Mer bruk av kombinerte stillinger mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste og sykehus er et viktig sted å starte for en mer sammenhengende tjeneste til kvinner som får barn.
• De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere rutiner for at mor kan henvende seg til barselavdelingen uten henvisning den første uken etter utskrivning.
• Helsedirektoratet gjennomfører en brukerundersøkelse om fødselsomsorgen som kan gi verdifull informasjon om tilbudet og behovet for forbedringer.
• Regjeringen har opprettet et varig tilskudd som skal gjøre det enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om tjenester og gode pasientforløp. Min Jordmor-prosjektet i Drammen nevnes som et eksempel på dette.

– Jeg håper også at Sofie Frøysaa når hun føler seg klar for det også er åpen for å møte meg for å fortelle mer om hva hun tenker kunne vært bedre, avslutter Vestre.