1 hour ago
1
50 år etter diktatorens død, tar Spania et oppgjør med fortiden. Samtidig feier en Franco-nostalgi over landet.
Publisert 26.11.2025 00:30
Ved en kirke i Madrid høres lavmælte kvinnestemmer. De snakker sammen om deres livs største traume: «moral-rehabiliteringsinstitusjonene» de ble sendt til som unge.
– Indoktrinering
– Det var forferdelig, helt forferdelig. Det var et grusomt og skremmende sted, med ekstrem religiøs indoktrinering. Livet var redusert til å arbeide, skrubbe og be, sier Consuelo Garcia del Cid.
Garcia del Cid har skrevet flere bøker om tiden da hun skulle rehabiliteres moralsk.
Hun var langt fra alene. Tusenvis av kvinner ble sendt bort for å få skikk på livet, slik at det ble i tråd med det myndighetene ønsket.
Mellom 1975 og 1976 levde Garcia del Cit med håpløshet, selvskading og selvmordsforsøk.
– Mitt viktigste mål var å ta livet av meg. Både selvmordstanker og selvskading var vanlig, forteller 66-åringen.
Franco-regimet
Institusjonene ble drevet av justisdepartementet og overvåket av en organisasjon som ble ledet av diktator Francisco Francos kone, Carmen Polo.
Franco ledet Spania ut i en tre år lang borgerkrig før han selv ble landets diktator fra 1939 og fram til sin død i 1975.
Regimet var ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd. Hundretusener ble fengslet, torturert, henrettet eller sendt i eksil.
Regimet gikk etter opposisjonelle studenter, homofile og dissidenter. Og kvinner skulle opptre etter strenge katolske regler.
Fakta om Francisco Franco
* Spansk general, statsoverhode og diktator i Spania fra 1939 til 1975.
* I forkant av den spanske borgerkrigen (1936–1939) deltok Franco i et planlagt militærkupp mot regjeringen, og han var nasjonalistenes militære leder gjennom hele krigen.
* Nasjonalistene seiret over regjeringstroppene, republikanerne, og etter borgerkrigen ble Franco statsleder.
* Stabilitet, disiplin, patriotisme, katolisisme og antikommunisme var viktige komponenter i hans autoritære regime.
* Så mange som en halv million mennesker døde i borgerkrigen.
* Under Franco-diktaturet ble rundt 270.000 mennesker fengslet og sendt i konsentrasjonsleirer.
* Rundt 50.000 mennesker ble henrettet og gravlagt i umarkerte massegraver over hele Spania.
* Rundt 400.000 politiske fanger ble brukt til tvangsarbeid.
* Etter Francos død i 1975 begynte innføringen av demokrati.
Kilde: SNL
Angitt av familie
Kvinner som brøt de religiøse normene kunne bli sendt til institusjoner for å få såkalt moral-rehabilitering.
De utsatte var kvinner opptil 25 år. Det kunne være alenemødre, barn av innsatte i fengsler, noen som hadde valgt et yrke i stedet for å være husmor, eller noen som ble angitt av familie eller naboer.
– Dette er det mest alvorlige som har skjedd mot kvinner i dette landet, på grunn av omfanget og varigheten, sier en tidligere internert kvinne, Mariaje Lopez til Reuters.
Hun var på institusjon mellom 1965 til 1970.
Lopez ble sendt til institusjon etter farens død. Hun forteller at de unge kvinnene på institusjonen ble fortalt at de ikke var verdt noe, at de var unormale, dumme og klønete.
– Vi ble knust under oppholdet, sier hun.
Ble låst inne
Pilar Dasi forteller at hun valgte å jobbe som lærer da hun var ung. Det var grunn nok til å bli sendt til institusjon for å bli en aktet kvinne.
– For at jeg skulle være en kvinne som passet regimets standarder, altså en husmor, låste de meg inne, sier Pilar Dasi til Reuters.
Senere ble hun satt til å jobbe på en katolsk skole, og alle pengene hun tjente ble beholdt av nonnene.
Måtte gi fra seg barn
På institusjonen opplevde kvinnene psykisk mishandling, tvangsarbeid og begrenset adgang til utdanning.
Et av de mest fryktede stedene var Peñagrande utenfor Madrid. Der ble mange unge mødre presset til å gi fra seg barna.
– Peñagrande var det grusomste av det grusomme, for det var skremmende å ha et barn der. Hvis man sa at barnet hadde vondt i halsen eller en ørebetennelse, ble barnet tatt til sykestua og kom sjelden tilbake, sier Paca Blanco.
Organisasjoner anslår at rundt 30.000 spanske barn ble tatt ved fødsel under Franco-tiden.
Mange av sakene ble aldri etterforsket fordi det manglet bevis, eller fordi sakene var foreldet.
Kvinnene krever en unnskyldning fra myndighetene og reagerer sterkt på de som forherliger landets fortid.
Franco-nostalgi
For stadig flere spanjoler ser tilbake på Franco-tiden med nostalgi, ifølge Reuters.
Misnøye med boligkrise og høye levekostnader har ført til oppslutning om spansk ytre høyre, særlig blant unge.
Én nylig undersøkelse fra det statlige meningsmålingsinstitutt CIS viser at én av fem spanjoler ser nå på Franco-tiden som «god» eller «svært god».
Det er en markant økning fra år 2000, da 11,2 prosent svarte det samme.
Partyøyas skyggeside
I juli svarte 17,3 prosent av spanjoler mellom 18 og 24 år at de foretrakk en autoritær regjering framfor en demokratisk, det var en økning på 10 prosentpoeng fra 2009.
– Omskriver historien
Forsvarere av diktator Franco mener at livet var enklere under Franco. De peker på at Franco bygde demninger, sykehus og boliger, kjempet mot kommunisme og holdt Spania samlet.
Men det er en kraftig forenkling av realitetene. Alle økonomiske indikatorer har forbedret seg betydelig siden Franco døde, og spanjoler opplever mye større grad av trygghet og meningsfrihet nå enn i Franco-tiden.
Historiker Steven Forti ved Universitat Autònoma i Barcelona mener at sosiale medier har skapt en sympati for autoritære styreformer. Han peker på at sosiale medier omskriver historien.
– Unge i dag har jo ikke opplevd diktaturet, og i de fleste tilfeller har jo heller ikke foreldrene deres det, påpeker Forti.
English (US)