La oss starte med quiz. For å sjekke hvordan du ligger an:
– Jeg tror vi meteorologer er litt pinlig opptatt av vind, ler statsmeteorolog Julie Solsvik Vågane. For hvor den kommer fra forteller oss enormt mye om hvordan været blir.
Denne uken har vinden herjet, og begrepene har haglet: Stiv kuling, sterk kuling, liten storm og full storm.
Statsmeteorolog Julie Solsvik Vågane innrømmer at meteorologenes stammespråk kan være både ulogisk og forvirrende – selv for ekspertene.
Foto: METMen visste du at rekkefølgen på stormene faktisk ikke er helt logisk?
Den ulogiske vindskalaen
Når vinden øker i styrke, går vi fra liten storm til full storm, og deretter til sterk storm. Mange mener «full» storm burde være slutten på skalaen, men slik er det ikke.
– Jeg synes ikke det er logisk selv heller, og har måttet pugge den rekkefølgen, innrømmer Vågane.
Hun forklarer at de ulike vindbegrepene nok er viktigst for de som har havet som arbeidsplass, som fiskere.
For oss andre kan det kanskje være lettere å snakke om sol, regn og meter i sekundet, men meteorologene holder altså fast ved de gamle begrepene.
Men hva synes folk om værspråket? Vi quizet en liten gjeng om regn, vind og væskiller.
Ingvill Bjorland / NRK
Aksel Absalon Ravndal-Rød
Null av fire riktige.
Haha, jeg drar nok snittet godt ned med dette resultatet.
Jeg skylder ikke på meteorologen og språket de bruker. Det er jeg som må lære meg dette. Men til vanlig har jeg ikke særlig bruk for denne informasjonen. Jeg sjekker værmeldingen på yr.no eller får google-varslinger.
Ingvill Bjorland / NRK
Ina Nordal Monge
To av fire riktige.
Det var ikke så verst resultat, det var vanskelige spørsmål.
Ordene kunne vært mer beskrivende, kanskje. Vind er vanskelig. Det er så mange ulike vinder. Det hender jeg går på windy.com når jeg ikke forstår helt.Ingvill Bjorland / NRK
Magnus Taule
Én av fire riktige.
Jo, det kunne helt klart vært bedre. Jeg burde satt meg bedre inn i disse ordene, for noen er ikke helt logiske . Men jeg forstår i alle fall helheten. Været får jeg med meg stort sett på yr eller på tv.Ingvill Bjorland / NRK
Ingvild Ek
Tre av fire riktige.
Jeg er fornøyd.
Jeg skjønner stort sett det jeg trenger å skjønne. Og der jeg sjekker været er det stort sett symboler. Men tenker likevel at ordene kunne vært litt mer intuitive. For disse uttrykkene lærer vi ikke noe sted.Ingvill Bjorland / NRK
Hilde Norheim
To av fire riktige.
Det kunne vært verre.
Men jo, «vær-språket» kunne nok vært tydeligere, for enkelte ord er misvisende.
Men stedene der vær-skillene er burde vi kunne. Værmeldingen får jeg stort sett med meg på yr.no.
Derfor er de besatt av Stad
På værmeldingen på TV hører du nesten alltid navnene «Stad» og «Spitsbergen». Det er ikke uten grunn.
– Stad ligger helt ytterst på Nordvestlandet, i Vestland fylke. Der får vi ofte en «hjørneeffekt» som gjør at det blåser ekstra mye akkurat der, forklarer Vågane.
Stad er et svært viktig «værskille»: Det kan bøtte ned på sørsiden, mens det er knusktørt bare noen kilometer lenger nord.
De viktigste værskillene som meteorologene prater om. Klikk deg inn og se nøyaktig hvor de er.
Det vi sliter mest med
Statsmeteorolog Solsvik Vågane forteller at de jevnlig jobber med klarspråk.
– Kanskje kunne vi også erstattet «Spitsbergen» med «Svalbards største øy» eller «Longyearbyen»?
Hun forteller at folk virkelig bryr seg om været, og at de gjerne må sende inn forslag til en mer «folkelig» vindskala.
–Også kunne vi sikkert sagt «av og til» i stedet for «periodevis». Og når vi sier «utsatte steder», mener vi som regel kysten, fjellene eller åpne fjordstrøk – altså der vinden får ekstra godt tak.
Hun forteller at man vanlige dager kommer langt med å se på værsymbolene. De treffer som oftest på om man trenger solbriller eller regntøy. Men skal man ut på en mer krevende tur, anbefaler hun å sjekke vindretning og styrke.
Publisert 12.03.2026, kl. 13.58
English (US)