Snakk om politikk på 17. mai! Slå alarm hvis det blir dårlig stemning av det.

Fra forblåste Lista dro mange heller til Brooklyn enn til Farsund og Kristiansand. Noen kom også tilbake – med gateskilt og andre minner fra USA. Foto: Rolf M. Aagaard

Snakk om politikk på 17. mai. Slå alarm hvis det blir dårlig stemning av det.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I USA er demokratiet og rettsstaten i krise. I Norge er disse tingene på stell, så her er det bare å rope hurra og sende flaggene til topps som før.

Så lett og så lettvint er det fort gjort å tenke, for det er fritt og godt for de aller fleste å bo i Norge. Landet kan med glede og stolthet feire Grunnlovens og Stortingets fødselsdag 17. mai. Men i år markeres også et utvandringsjubileum som inviterer til ettertanke. I løpet av noen generasjoner seilte hundretusener av nordmenn mot vest – til Amerika som i langt sterkere grad enn Norge hadde ryet som frihetens land.

4. juli er det 200 år siden de første amerikautvandrerne la ut fra Stavanger havn med den vesle båten «Restauration». Grunnloven fra 1814 var da 11 år gammel og den mest demokratiske i Europa. Håpet om et rikere liv var det viktigste for de fleste. Husmenn og småkårsfolk så muligheten til å skaffe seg egen jord. Men mange reiste også av religiøse og politiske årsaker. De ville vekk fra lensmann, fut og prest.

Det var store likheter mellom den amerikanske grunnloven fra 1789 og den norske fra 1814. Eidsvollsmennene var sterkt inspirert av den amerikanske. Folkesuvereniteten var hovedpoenget i begge forfatninger. Folket skulle ha makten.

Men i Amerika møtte utvandrerne et land som var mer demokratisk enn Norge, i hvert fall på lokalt nivå. Det ble holdt valg på sheriffer, skatteoppkrevere og andre, mens Norge til slike utnevnelser videreførte tradisjonene fra det dansk-norske eneveldets tid. «Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal?» heter en fersk bok redigert av historieprofessor Hilde Sandvik. Her refererer jusprofessor Ola Mestad hva utvandreren Mikkel Li skrev i brev hjem til gamlelandet i 1881:

«Nu er det ikke saaledes her som i Norge at de Større og høiere Autoriteter udvelger Embedsmed til Folket men her velger Folket sine Embedsmend selve, enhver Mand, fattig eller Rig har Ret til at afgive sin Stemme, og saaledes er her enhver Mand stemmeberettiget saasnart som har fylt sit 21de Aar enten han eier 1 Øre i Formue eller ikke, saa stilles han lig Milioneren og er ligeberettiget med Ham i enhver Henseende.»

I dag ledes USA av en president som benekter, i åpen strid med faktum, at han tapte et presidentvalg i 2020. Donald Trump snakker om statsadministrasjonen som en «sump» som skal dreneres gjennom masseoppsigelser. Han ligger i åpen strid med universiteter, dommere og advokatkontorer. Han snakker om ledende presseorganer som fiender av folket. I landets nasjonalforsamling er det oppstått en isfront mellom landets to dominerende partier. Sheriffer og dommere blir fortsatt politisk valgt, men på en måte som ikke akkurat fremstår som et demokratisk ideal.

Det er vondt å følge med på for alle tilhengere av et liberalt folkestyre. Til advarsel er det også, for i alle land er det krefter som tærer på demokratiet og på samholdet som trengs for å holde det oppe.

Bruk noen minutter mellom pølsene og isen i dag på å snakke om det. Norge har en nasjonalforsamling, en regjering og 357 kommunestyrer som det kan sies og menes mye om, men som grunnleggende jobber for samfunnets beste. Norge har ukorrupte og i all hovedsak kompetente byråkratier og utdanningsinstitusjoner som bygger nødvendige bånd mellom kunnskap og politikk. Norge har fortsatt mediebedrifter som favner vidt og leses av mange med helt ulike politiske syn.

Når bør alarmen gå? Når er det fare for at noen av disse umistelige verdiene ved demokratiet kan gå tapt?

Her er et forslag. Slå alarm den dagen det blir ubehagelig å snakke med en nabo, venn eller kollega om politikk på 17. mai. Demokrati er å diskutere, gjerne også skarpt og sterkt – uten at det blir dårlig stemning og personlig uvennskap av det.

Respekt for andres mening skaper samhold. For det er det som er demokrati. Og i bunn og grunn hele vitsen med 17. mai.

Gratulerer med dagen!