– Smertelig klar over det

2 weeks ago 12

Posten:

Det avdekkes flere «mistenkelige pakker» enn noensinne. – En utvikling vi ikke ønsker, sier justisminister Emilie Mehl (Sp) til TV 2.

STOR ØKNING: Posten har avdekket om lag 50 prosent flere «mistenkelige pakker» sammenlignet med samme tid i fjor. Foto: Mathias Moen / TV 2

Publisert 02.12.2024 07:35 Sist oppdatert 2 minutter siden

Den verste julestria har ennå ikke begynt, men det er allerede full aktivitet på Østlandsterminalen i Lørenskog når TV 2 kommer på besøk.

Terminalen er på mange måter hjertet av det norske postvesenet. Alle brev som sendes i Norge, samt et stort antall pakker, går gjennom her før de blir sendt videre. Totalt er det snakk om rundt 300 millioner brev hvert år.

Mange av dem inneholder regninger, bryllupsinvitasjoner og takkebrev fra konfirmasjoner.

Men et stadig økende antall inneholder også ting som ikke skal sendes i posten. Hvitvaskede penger, bedrageriforsøk – og ikke minst narkotika.

– Vi vet at vi distribuerer narkotika ufrivillig. Det er vi smertelig klar over, forteller Terje Ulfsten til TV 2.

Ulfsten er fagansvarlig for anti-krim i Posten Bring-konsernet, og har sett en urovekkende trend i løpet av den siste tiden.

– Vi har avdekket femti prosent flere «mistenkelige pakker» sammenlignet med samme periode i fjor. Det er de samme rutinene som før, så det er åpenbart at det er en økning, sier han.

Toppen av isfjellet

Hva som skal til for at en pakke kategoriseres som mistenkelig, ønsker ikke Ulfsten å gå altfor nøye inn på av sikkerhetshensyn.

– Vi har et slagord som heter «ingen kjenner Norge bedre». Det er litt på godt og vondt, sier han.

På gulvet i den store hallen i Østlandsterminalen har de samlet opp en stor haug med «mistenkelig post». Enkelte av konvoluttene har revnet, og det er snusbokser og små lynlåsposer stikker ut fra innsiden.

Lukten er ikke til å ta feil av.

Den store haugen med mistenkelig post er likevel bare «toppen av isfjellet», ifølge Ulsten. Det er ikke tvil om at det er mye som kommer uoppdaget igjennom.

– Vi stopper flere mistenkelige pakker enn vi noen gang har gjort. Det viser at vår del av innsatsen gir resultater, men dette er bare en av flere transportmetoder de kriminelle miljøene benytter, sier han.

Det er heller ikke alltid Posten treffer blink når de skal sile ut «mistenkelig post». Noen ganger kan det for eksempel være en plante som lukter rart.

– Det er likevel bedre at medarbeiderne våre melder en gang for mye enn at de ikke melder, sier Ulsten.

Får ikke snoke

Å sende narkotika med posten er en dårlig idé, tenker du kanskje. Tolletaten gjør store beslag hvert år i pakker som sendes fra utlandet til Norge.

Det er på den andre siden litt andre regler for pakker som sendes fra et sted i Norge til et annet.

Et brev mellom to personer er en privatsak, og Posten har i utgangspunktet ikke lov til å snoke i privatsakene dine. De er nemlig underlagt taushetsplikt gjennom postloven.

– Vi er opptatte av at det skal være trygt å sende ting med Posten, men vi misliker at tjenestene våre misbrukes til kriminell virksomhet. Derfor må vi veie disse hensynene opp mot hverandre, sier Terje Ulfsten.

Det Posten derimot har mulighet til, er å varsle politiet dersom de mistenker at pakkene eller brevene inneholder noe ulovlig.

Deretter må politiet kontakte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og be om at Posten fritas fra taushetsplikten. Det er Nkom som bestemmer om noen får lov til å åpne pakkene.

– Vi har skjerpet rutinene, fått bedre verktøy og utviklet samarbeidet med politiet de siste årene. Samtidig har vi mange medarbeidere som er dedikerte og som melder fra så fort de får mistanke, sier Ulfsten.

– Ressurskrevende situasjon

De «mistenkelige pakkene» blir hentet til Gardermoen politistasjon noen kilometer unna. Der tas de med inn på et eget rom for å undersøke hvorvidt de faktisk er «ulovlige pakker».

Politibetjent Stian Hagen bruker en liten kniv til å flerre opp et av brevene. På innsiden ligger det en liten klump som er pakket inn i aluminiumsfolie.

Lukten er ikke til å ta feil av.

I det neste brevet finner han en flaske med anabole steroider. I den neste en pose med hvitt pulver i.

– Noen ganger ser vi ikke hva det er, bare at det er pulver. Da sendes det til Kripos for analyse, forklarer fungerende politistasjonssjef Roy Alkvist.

Noen av sakene etterforskes på Gardermoen politistasjon, men en stor del av dem overføres til politidistriktene der postforsendelsene hører til.

Totalt behandler politistasjonen noen tusen slike saker i året, dersom man også regner med post fra utlandet.

Beslagene fra hvert brev er ofte relativt små, og arbeidet med den ulovlige posten krever mye jobb. Både med tanke på etterforskningen av hver enkelt sak, men også oppfølgingen av de som blir tatt, ifølge Alkvist.

– Vi har hatt en litt vanskelig økonomisk og ressurskrevende situasjon de siste årene, som gjør at vi ikke har vært «helt opp og nikke». Der er vi mye mer nå, sier politistasjonssjefen.

Mindreårige bestiller på nett

– Hvis det er så ressurskrevende – hvorfor er det en prioritet for dere?

– Politiet bruker ressurser på dette fordi vi skal jobbe med forebyggende som hovedstrategi. I en god del av sakene vi ser så er det snakk om ungdom under 18 år som bestiller narkotika. Da er det viktig at vi er tett på, at vi klarer å følge opp alle sakene, svarer Alkvist.

– Så de bestiller på nett og får det levert i posten?

– Det er helt klart noe som skjer, ja.

Etter å ha blitt spurt om hvilke stoffer som oppdages i posten, svarer politistasjonssjefen at det er mye forskjellig. Han lister opp hasj, kokain, LSD, MDMA, og heroin – samt lege- og dopingmidler.

– Oppleves det som risikofritt å sende narkotika i posten, tror du?

– Det kan nok være at det oppleves risikofritt, i og med at man ser et såpass omfang som det vi gjør. Så håper man at den samhandlinga vi nå har, både med post- og tollvesenet, gjør at man får en større oppdagelsesrisiko, sier Alkvist.

Dette sier justisministeren

TV 2 har spurt justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) om å kommentere den store økningen av ulovlige pakker det siste året.

– Dette er en utvikling vi ikke ønsker velkommen, og det er bra at mer post med narkotika stoppes, svarer hun i en epost.

Mehl understreker at narkotika er forbudt, og at regjeringen har null planer om avkriminalisering med det første.

Det ble også tydelig da regjeringen la frem sin første stortingsmelding om ny rusreform for en drøy måned siden. Selve lovforslaget kommer imidlertid ikke før neste år.

– Det skal være straffbart, også mindre mengder til eget bruk, skriver justisministeren.

Hun trekker frem at regjeringen ønsker å avklare hvilke tvangsmidler politiet kan bruke for å håndtere narkotika-problematikk, og at de vil gi politiet flere hjemler.

– Opplever dere at politiet har nok ressurser til å oppdage og forebygge narkotikaforsendelser i posten?

– Regjeringen har økt bevilgningen til politiet med 1,6 milliarder i mai, og til neste år vil vi at de skal styrkes med 2,4 milliarder, skriver Mehl.

Read Entire Article