Slike tak er det nesten ingen som vil ha lenger

2 days ago 12

Strømstøtten folk får i form av Norgespris gjør oss en bjørnetjeneste, mener sjefforsker Ole Martin Løvvik ved Sintef.

– I festtaler sier man at vi vil ha solkraft og ny energi i markedet. Samtidig sperrer man for det ved å subsidiere strømmen som allerede er laget, med Norgespris og kraftstøtte.

Mann med caps står foran et grått hus med solceller på taket. Grønne grener fra et tre til venstre.

Løvvik er sjefforsker i avdeling for bærekraftig energiteknologi i Sintef og underviser ved Universitetet i Oslo. Han mener strømstøtten gir oss en kortsiktig gevinst.

– Det er en bjørnetjeneste fordi det gjør at vi ikke forbereder oss på fremtiden. Vi installerer da ikke det som er billigst og best.

– Er det sånn at Norgespris bremser det grønne skiftet?

– Denne delen av det grønne skiftet mener jeg opplagt at det gjør. Dette er i grell kontrast med resten av verden, hvor solcellekapasiteten eksploderer.

Mann med caps står ved en husvegg og ser på en gul og sort boks på en vegg, en solcellemåler.

Løvvik får støtte av Terje Borkenhagen som er daglig leder i selskapet Enny som er eid av Obos.

– Situasjonen er veldig alvorlig. Bransjen er i en stor krise. Mange leverandører har gått konkurs og vi mister kompetanse.

Enny leder arbeidet med grønne solcelleprosjekter for Obos.

– Vi hadde en bra takt i 2024, men nå har det stoppet helt opp, sier Borkenhagen.

Mann som smiler står ute på en byggeplass med hvit hjelm på hodet.

– Norgespris er det som har gjort at privatmarkedet har stoppet helt opp i Norge. Det er ingen som lenger investerer på sitt eget hus, veldig få gjør det.

Strømprisen øker, men få merker det

Uten støtte fra myndighetene lå strømprisen på 195,1 øre/kWh i første kvartal, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Høyspent strømmaster som går gjennom et skogslandskap. Blå himmel.

– Vi må tilbake til slutten av 2022, da det var energikrise i Europa, for å finne et kvartal med høyere strømpris, sa seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB tidligere denne måneden.

Men med Norgespris er folk garantert en stabil strømpris, uavhengig av hvordan markedet svinger.

– Støtten fra myndighetene i første kvartal, bidro til at samlet strømpris for husholdningene var omtrent uendret sammenlignet med samme kvartal i fjor, ifølge Aanensen.

Rundt 55 prosent av husholdningenes strømforbruk var i februar tilknyttet Norgespris, som ble innført i oktober 2025. Flest hadde ordningen i Sørvest-Norge, der nær 80 prosent av forbruket var tilknyttet Norgespris, ifølge SSB.

Nærbilde av et display på en solcellemåler. En hånd som peker på displayet. Måleren er orange.

Mener beredskapen svekkes

– Norgespris er et godt virkemiddel, men når det er det eneste virkemiddelet, gjør det at det ikke er gunstig å komme med ny kraft til markedet. Dermed spenner det beina under initiativer som for eksempel solceller, sier Løvvik.

Han mener også at det går ut over beredskapen vår.

– Strømmen skal ikke gjennom noen ledninger og distribueres. Det er ikke noen sentral som kan ødelegges. Det er beredskap når du har kapasitet og produksjon der hvor kunden er.

Store solcellepanel heises opp og monteres på taket av det store OBOS-prosjektet OEN, en sirkelformet boligblokk med over 130 leiligheter på Rødtvet i Oslo.

Oen – et grønt boligprosjekt

Mens det er full brems for private som installerer solcellepanel, er det fortsatt utbyggere som satser på solkraft.

På Rødtvet i Oslo er Obos i ferd med å montere solcellepanel på taket til et stort boligprosjekt, Oen med 133 leiligheter. Solcelleanlegget er det største som er montert på et nytt boligprosjekt i Norge.

Når anlegget er ferdig, skal det produsere 550 000 kWh i året, noe som er mer enn bygget vil bruke på fellesanleggene.

Tre mennesker med hjelm står på en byggeplass i gule og orange klær og snakker sammen.

– Her installerer dere solcellepanel på taket. Hvorfor det?

– Dette er et veldig spesielt bygg hvor vi har jobbet mye med miljøavtrykket. Solceller er en del av det å skape et energieffektivt bygg som i praksis kan forsyne seg selv med strøm, sier Marianne Gjertsen Ebbesen, konsernsjef i Obos.

– Hva mener du er den store årsaken til at satsingen på solceller har gått så mye ned?

– Det er klart at Norgespris har vært kjempebra for forbrukerne. Men så lenge det ikke kombineres med gode insentiver til å investere i energieffektiv strøm, vil den fort drepe investeringsviljen.

Et stort skråtak med solceller, som på et vanlig bolighus, heises på plass på taket på det store boligkomplekset. To bygningsarbeidere med gule jakker står ved siden av.

– Så Norgespris har skylda?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men skal du få til energieffektivisering når vi har Norgespris eller en strømstøtteordning, må du få til insentiver ved siden av som gjør at folk har lyst til, og det lønner seg, å investere i sol og andre energieffektiviseringstiltak.

Solkraft – en liten del av kraftproduksjonen

Solkraft utgjør bare en liten del av kraftproduksjonen i Norge.

Ifølge beregninger fra NVE produserer alle solcelleanlegg i Norge vel 0,6 TWh i året. Dette tilsvarer strømmen som hvert år brukes i Skien kommune.
Det er langt unna målet om at det hvert år skal produseres åtte TWh solkraft innen 2030.

To rader med svarte solcellepanel montert på bakken. Grønt gress på bakken og blå himmel. Solen skinner.

– Det er langt igjen for å nå dette målet. Hva gjør regjeringen med det?

– Vi har gjort veldig mye fordi vi er opptatt av å få mer solkraft inn i systemet, spesielt der det er fornuftig, sier energiminister Terje Åsland.

Portrett av Terje Aasland, energiminister. Står utendørs i bybildet. Trær og mennesker er uskarpe i bakgrunnen. Det er sol og han smiler.

– Vi har lagt til rette for at både borettslag og næringsbygg nå kan etablere store solkraftanlegg og dele med naboen, og sørge for at sol blir mer aktuelt å investere i. Det er et viktig tiltak som kan bidra til mer sol inn i det norske kraftsystemet.

– Men dette ser ikke ut til å være nok?

– Nå har vi gjort endringer i løpet av de siste åra, så vi må se hvordan de virker og hvordan det slår ut.

– Det pekes på Norgespris er en grunn til at det blir stopp i utbyggingen av solceller. Hva svarer du?

– Jeg er veldig uenig i det. Det å investere i sol var veldig på fart ned, lenge før vi introduserte Norgespris. Norgespris er mer for å trygge husholdningenes økonomi i møte med ustabile og til dels svært høye priser. Men investering i sol er en langsiktig ordning som står seg godt, og jeg oppfordrer alle til å investere i sol.

Installasjon av solceller på taket av oen-prosjektet.

– Norgespris er «aktiv dødshjelp»

Norsk solenergiforening mener tiltakene ikke er gode nok.

– Reguleringene som er innført er et steg i riktig retning, men insentivene er ikke gode nok, verken med støtteordninger eller pris på overskuddsproduksjon, sier daglig leder Yngvar Søetorp.

Han gir også strømstøtten skylda.

– Strømstøtte og Norgespris er «aktiv dødshjelp» som har ødelagt en bransje og satt en stopper for utvikling av solenergi i Norge, sier han.

Forskeren ved Sintef deler bekymringen til bransjen.

– Akkurat nå er markedet helt dødt. Det er fordi det ikke er noen gode insentivordninger. Man bør sikres god betaling for strøm man selger tilbake til nettet, og man må få mer støtte til investeringen, sier Løvvik.

Tak med solcellepanel, en pipe til venstre på taket. Trær i bakgrunnen.

– Du er forsker, men er du litt inhabil når du uttaler deg om dette fordi du er av dem som har installert dette selv?

– Jeg har tidligere forsket mye på solceller. Men jeg tjener ikke en krone på at noen som helst driver med solceller. Men jeg ser hvordan mine kollegaer må legge om forskningen sin og begynne med andre ting, fordi det rett og slett ikke er så mye trøkk på solceller lenger.

Publisert 08.06.2026, kl. 08.58

Read Entire Article