Slik ville Trumps straffetoll mot Norge rammet vanlige amerikanere

Forrige uke sendte Norge og flere andre land soldater til Grønland etter Trumps trusler om å ta øya med makt fra Danmark. Svaret fra Trump var trusler om straffetollstraffetollStraffetoll er en ekstra avgift som et land legger på importerte varer fra et annet land som en form for straff eller pressmiddel i handelspolitikk. på varer til USA mot åtte land.

Etter intens kontakt og samtaler mellom nordiske og amerikanske politikere, samt NATONATONATO er en militærallianse bestående av flere land i Europa og Nord-Amerika som samarbeider om forsvar og sikkerhet.-sjef Mark Rutte, landet Trump på å droppe straffetoll.

Den danske marinen har sendt flere skip og soldater til Grønland etter Trumps uttalelser. Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTB

Nøyaktig hvorfor Trump snudde er uvisst.

Selv hevder han å ha landet en «avtale» med Rutte som sikret USA mineralrettigheter og muligheten til å bygge deler av et rakettskjoldrakettskjoldEt rakettskjold er et forsvarssystem laget for å oppdage og ødelegge innkommende raketter før de når sitt mål. på Grønland.

Men disse mulighetene hadde USA også før truslene om å «ta over» Grønland og gjøre øya til en del av USA.

Norge har sendt to stabsoffiserer til Grønland. Stabsoffiser Einar Storli i grønt fremme og Olaf von Porat Erichsen bak i grønt. Foto: Gøran Bohlin / VG

En fersk rapport fra Tysklands ledende økonomiske forskningssenter, Kiel-instituttetKiel-instituttetKiel-instituttet er et ledende økonomisk forskningssenter i Tyskland som analyserer globale økonomiske spørsmål., viser hvordan regningen for Trumps nye toll mot Norge og andre land i fjor i praksis havnet hos amerikanske forbrukere:

• Amerikanske importører og forbrukere sitter igjen med 95 prosent av kostnadene for tollen gjennom høyere priser for varene de kjøper fra utlandet. Bare fire prosent av utgiftene til Trumps toll dekkes i praksis av selskapene som eksporterer til USA.
• Regningen for USAs økte tollinntekter på omtrent 200 milliarder dollar i fjor havnet hos amerikanske selskaper og forbrukere.
• Konkrete analyser av eksporten fra India og Brasil bekrefter trenden: Eksportørene senket ikke prisene når de eksporterte til USA. Dermed havnet regningen hos amerikanerne.

– Om det er selger eller kjøper som tar kostnaden for økt toll avhenger ofte av hvem som har gode alternativer, sier postdoktor ved Linnea Lorentzen på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo til VG.

Postdoktor Linnea Lorentzen

UiO

Lorentzen skrev doktorgrad om internasjonal handel, forsker på temaet og har sett rapporten.

– Hvis kjøperen av produktene med mer toll ikke kan finne andre steder å kjøpe lignende produkter til samme pris som før, så taler det for at kjøperen, og dermed forbrukerne, ender med å betale mer. Da er det de som sitter igjen med utgiften for toll-økningene.

Sannsynligheten forsterkes dersom eksportøren enkelt kan finne andre markeder for varene. Dermed tvinges ikke selskapene til å redusere prisene tilsvarende den økte tollen og kan heller holde samme pris som før.

Konteinere med importerte varer fra Europa i Miami i Florida. Foto: JOE RAEDLE / AFP / NTB

– Tidligere studier viser at det i stor grad er amerikanske forbrukere som betaler når det legges toll på utenlandske produkter. Det skyldes blant annet at USAs produksjon ofte er spesialisert og man ikke klarer å erstatte et produkt fra utlandet med et annet produsert i USA til samme pris som før, sier Lorentzen.

Prisen for «Grønland-toll»

Nylig raste børsene etter at Trump annonserte ytterligere straffetoll på ti prosent mot Norge, Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland fra og med 1. februar. Samtidig kastet økonomene seg over kalkulatorene for å finne ut hvordan det ville ramme både disse landene og amerikanske forbrukere.

Grønlendere demonstrerte i Ilulissat mot Trumps planer om å ta over øya 17. januar. Foto: Gøran Bohlin / VG

33 amerikanske delstater har ett eller flere av de åtte europeiske landene blant sine fem største importland. Beregninger fra nettstedet InvestorsObservers viser at selskaper og innbyggere der kunne endt opp med 107 milliarder kroner i nye tollkostnader for varer mellom februar og desember i år.

– Det er vanskelig å si om resultatet ved straffetoll ville blitt akkurat som disse beregningene, men det overordnede funnet om at amerikanske forbrukerne ville betalt mye for økt straffetoll overrasker ikke, sier Lorentzen.

Grønlendere demonstrerte i Nuuk mot Trumps planer om å ta over øya 18. januar. Foto: Johan Nilsson / TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Om straffetollen treffer råvarer som foredles i USA, kan importøren i noen tilfeller ta deler eller hele kostnaden, før produktene selges til forbrukerne. Men uansett rammes amerikanske bedrifter.

I høst er det valg til den amerikanske kongressenkongressenDen amerikanske kongressen er den lovgivende grenen av USAs føderale regjering, bestående av Senatet og Representantenes hus.. De viktige vippestatenevippestateneVippestater er amerikanske delstater der det er usikkert hvilket politisk parti som vil vinne ved valg, og som derfor kan avgjøre utfallet av et valg. Georgia og Nord-Carolina ville kommet dårligst ut av av en ny «Grønnland-toll», med over 20 milliarder kroner i potensielle utgifter til å dekke toll på importerte produkter fra Tyskland og Nederland.

– Selv om Trumps tilbaketog foreløpig sparer disse delstatene, avslører analysen dype sårbarheter i forsyningskjeden, spesielt i bil- og maskinsektoren som er avhengig av Tyskland. Hvis spenningene blusser opp igjen, står delstater som Georgia og Nord-Carolina i fare for å tape milliarder av dollar, sier senioranalytiker Sam Bourgi hos InvestorsObserver i artikklen på nettstedet.

Under ti prosent av amerikanere støtter noen væpnet aksjon for å ta over Grønland, viser en fersk meningsmålling fra YouGovYouGovYouGov er et internasjonalt meningsmålingsinstitutt som gjennomfører meningsmålinger og analyserer data om offentlig opinion.. Høyere levekostnader i vippestater kan bidra til at republikanerne taper valg og mister grepet over representantens hus og senatetsenatetSenatet er en av de to kamrene i den amerikanske kongressen, hvor hver delstat er representert med to senatorer..

– Vanskelig å svare på

Også professor i økonomisk historie Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole sier til VG at amerikanske forbrukere ville sittet igjen med regningen etter en «Grønland-toll».

Professor Ola Grytten

NHH

– Slike beregninger vil alltid være upresise anslag. Derfor vil jeg alltid ta slike beregninger med en betydelig klype salt. Når det er sagt, er det åpenbart at straffetoll i forhold til land som ikke støtter USA i Grønland-spørsmålet i stor grad vil gå utover konsumenter og produsenter i amerikanske delstater, både i form av mulig økte priser på innsatsvarer og ferdigvarer, lavere produktivitet og mindre innovasjon. Resultatet er konsumenttap, mindre økonomisk vekst og velferdstap, sier Grytten til VG.

– Om det er dette som ligger til grunn for Trumps tilbaketog, eller om det er fallet på børsene, turbulente valutakurservalutakurser Valutakurser er prisene på en valuta i forhold til en annen, og de kan påvirkes av økonomiske og politiske hendelser. og åpenbart negative reaksjoner i markedet, eventuelt at han som vanlig gikk svært hardt ut for så å moderere seg, har ombestemt seg, mener noe annet «i dag» enn «i går» - det synes jeg det er svært vanskelig å svare på, sier Grytten.

– Forstår ikke Trump og hans folk at slik straffetoll først og fremst vil ramme amerikanske forbrukere?

– Det er nok uenighet blant Trumps rådgivere. Men han har helt sikkert rådgivere som advarer mot høye tolltariffertolltarifferTolltariffer er avgifter som legges på importerte varer, og de kan påvirke prisen på disse varene i importlandet. og som vet at det primært går ut over amerikanerne selv. På grunnlag av tidligere handlingsmønster og Trumps egen bok om forhandlinger, synes jeg derfor det ikke er urimelig å mene at elementet av forhandlingsutspill i denne saken kan ha blitt undervurdert, sier Grytten.