5 hours ago
6
Klokka har knapt slått 08.00 når festmusikk signert Madcon og Avicii ljomer gjennom den nordiske paviljongen. Det er Norges dag i Osaka, og alle øyne skal rettes nordover.
Området åpner ikke før ni. Musikken er tilsynelatende for å vekke morgentrøtte medarbeidere – eller for å teste lydanlegget.
Under den store trekonstruksjonen Grand Ring, myldrer det av folk. Konstruksjonen er verdens største bygget i tre. Opposisjonspolitikerne lokalt har også erklært en uoffisiell rekord: «verdens dyreste parasoll».
Taket former en sirkel som er rundt to kilometer i omkrets, og gir ly fra regn og sol. Det myldrer for så vidt oppå ringen også, av både mygg og folk som vifter insektene unna i det varme juniværet.
På en kunstig øy ute i Osaka-bukta skal verden ønskes velkommen til Norge.
– Det gir mening som én av mange måter å promotere næringslivssarbeid og norsk eksport på, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til TV 2.
Det er imidlertid ikke alle som mener hva Norge driver med gir like mye mening. Kritikerne skal også få komme til orde.
Bare jåleri?
Eide er på besøk på Verdensutstillingen i Osaka – eller Expo 2025, slik det mer moderne navnet klinger.
I en verden hvor innfløkte algoritmer og sosiale medier i stor grad styrer hvem og hva som får publikums oppmerksomhet, kan det virke gammeldags at nasjoner fra hele verden konkurrerer om å bli sett på en verdensutstilling.
Kanskje tradisjonen, som strekker seg tilbake mer enn 150 år, ikke er mer enn jåleri? Hvorfor bruker staten Norge penger på dette?
– Det et møtepunkt. Vi lever i en verden som splittes mer og mer. Der det er stadig mer polarisering. Land beveger seg fra hverandre, og det å ha en slik felles arena, er et godt signal i en verden hvor det ellers er mange motsetninger, svarer Espen Barth Eide.
Han poengterer også at ny teknologi trekkes inn i formatet, og mener dette gjør at en slik utstilling er spennende også i 2025.
Slik prøver Norge å fremstå
Flere enn 165 land og organisasjoner er representert på verdensutstillingen. Hver og én av disse har utviklet sin paviljong som skal forklare verden hvem man er og hvor man er fra.
Også om stedet man er fra ligger helt nord i Europa:
– Det handler om posisjonering og om hva slags rykte man skal ha, sier Dag Olav Koppervik i Innovasjon Norge. Han er prosjektdirektør ved den nordiske paviljongen.
Norge er del av den nordiske paviljongen, et brunt trebygg inspirert av vikingtidas tradisjonelle langhus.
Bygget fremstår dempet der den er plassert mellom Turkmenistans noe mer glorete bygg dekket i lysrør og skarpe farger, og kunstneren Yoichi Ochiais konseptuelle kunstpaviljongen «null²», hvor fasaden består av bølgete speil rister idet varme basstoner får lufta til å vibrere.
– Vi har sagt at vi skal formidle en nordisk opplevelse hvor alt er mye roligere, forklarer Kopervik.
De nordiske triksene for å bli likt, består blant annet av en kafé med brunostvaffel, en butikk som selger Lego og skandinavisk design, og en utstilling inspirert blant annet av nordiske lands tillit til egne samfunn – og til hverandre.
Slaktes: – Gir ikke mening
Når Norge inntar hovedrollen for en dag i Osaka, har landet valgt bærekraft som tema for «Norges dag».
– Å være bærekraftig er en forutsetning for å kunne skryte av det. Norge har nettopp avlyst klimamål her hjemme. Samtidig drar vi utenlands og snakker om bærekraft, det gir ingen mening, mener Ingrid Næss-Holm.
Hun er konstituert leder i miljøorganiasjonen Framtiden i våre hender, og er lite imponert over at olje- og energigianten Equinor er en av de offisielle partnerne for den nordiske paviljongen Norge er del av.
– Det er jo hyggelig at vi får være med på en bærekraftspaviljong når vi er så dårlige på det selv. Kanskje vi kan lære litt av nabolandene våre når vi står der, mener Næss-Holm.
Utenriksminister Eide forsvarer valget av bærekraft som tema:
– Dette er jo et felt hvor Norge og de andre nordiske landene ligger veldig langt framme og og hvor Japan er veldig interessert, fordi Japan er et både naturbevisst og klimabevisst land.
Men av svenske og danske organisasjoner og presse har Norge blitt kritisert for å være dårligere på bærekraft enn naboene våre. Siden 1990 har Norge kuttet ni prosent av sine utslipp, sammenlignet med danske 46 prosent.
– Er vi dårligst i klassen i et fag vi selv har valgt å ta særemne i på Expo?
– Nei, nå skal vi huske på at nesten alle de kuttene som har skjedd siden 1990, har skjedd de siste par årene, etter at vi innførte styringssystemet Grønn bok. Så de er faktisk nå i det aller siste at kuttene er kommet for alvor, svarer utenriksministeren.
Selv om han står i Osaka, er Eide på et vis på hjemmebane. Han høres plutselig ut som om han fortsatt jobber som klima- og miljøminister.
– Også har jo Danmark hatt den fordelen at de i 1990 fortsatt hadde en god del fossilproduksjon som de har kvittet seg med, fortsetter han.
– Har egentlig et langt liv
Eide fortsetter med å liste opp alle de gode grunnene han mener finnes for å snakke om bærekraft i Osaka: Framtidens økonomi må stemme overens med hvor mye ressurser vi har på kloden, og all den energien vi trenger må lages ved bruk færre fossile kilder.
Den påkostede paviljongen Eide står foran, skal imidlertid rives bare måneder etter at den sto ferdig. Det gjelder nært sagt alle byggene på messa – også den ikoniske store ringen som omslutter området.
– Hvilke utfordringer ligger i å få fram et budskap om bærekraft på ei verdensutstilling hvor alle disse imponerende byggene skal rives så snart utstillingen er over i oktober?
– Den nordiske paviljongen er bygget i tre som er hentet lokalt her i Japan. Materialene oppfyller strenge japanske standarder, sånn at de kan brukes i nye bygg i ettertid, svarer utenriksministeren.
Så peker Eide mot den store ringen som omringer alle de mange tusen menneskene på utsitllingsområdet. Også «Grand Ring» er bygget i tre, og skal kunne brukes på nytt om den plukkes fra hverandre.
– Dette er jo materialer som egentlig har veldig langt liv, også om det blir i en annen form Expo er over, sier Eide.
English (US)