Slik tapte Norge tollstriden i Brussel

Tirsdag ble det klart at Norge også får toll på jernlegeringer. EØS-medlemskapet hjalp ikke Norge i saken, og dette siste får de største konsekvensene.

Det er nesten oppsiktsvekkende at Norge tapte kampen etter det intense lobbyarbeidet fra Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og flere sentrale norske politikere.

Flere har spurt om EU har ønsket å straffe Norge spesielt. Fordi Norge ikke har fulgt opp nok EU-direktiver. Eller om det er fordi Norge ikke har lovet garantier for lånet til Ukraina.

Norges posisjon i Brussel

Forklaringen ligger hovedsakelig andre steder:

• Verden er et røffere sted. EU ønsket å sikre seg selv. Det handlet til slutt om at EU mener at bedrifter og arbeidsplasser i EU-land var truet, forteller flere kilder.
• Norges posisjon for å legge press var ikke ideell. Norge startet ikke på pluss. Det er en økende irritasjon i Brussel med Norge for oppfølgingen av flere saker
• Sentrale «norgesvenner» støttet ikke norske myndigheter i saken

Støtte fra flere

Saken har vært spesiell. Etter at den ble fremmet for 11 måneder siden har den blitt utsatt to ganger. Avgjørelsen de siste dagene tok lang tid. EU har vært splittet

Polen og Slovakia, som lager jernlegeringer selv, har vært for. De har fått støtte av en rekke land i øst og sør.

Tyskland har vært imot. Landet importerer norske produkter som de bruker i bilindustrien. En toll har ikke vært ønsket her.

De nordiske landene skal ha støttet Norge. Sverige har hatt en prinsipiell holdning om at EU ikke bør innføre mye toll når man har kritisert Donald Trump og USA for det samme.

Norges mann var imot

Personene betyr også noe i Brussel. I en årrekke har EU-kommissær Maroš Šefčovič vært mannen Norge har forholdt seg til gjennom EØS-medlemskapet.

Det har vært en allmenn oppfatning at Šefčovič skjønte Norges rolle og at han var en mann man kunne gjøre forretninger med.

Men Šefčovič er fra Slovakia. Slovakia har også en tung industri som lager jernlegeringer. Han har støtte sitt eget land. Ikke Norge.

Det toppet seg da Šefčovič delte et innlegg fra en metallforening som talte varmt for tollen. Norgesvennen var ikke lenger norgesvenn.

Motsatt virkning?

Spørsmålet er også hva lobbyvirksomheten har ført til.

Under EU-toppmøtet i København var NRK selv vitne til hvordan Jonas Gahr Støre brukte store deler av sine bilaterale møter med Ursula von der Leyen og Emmanuel Macron på saken.

Etterpå skal franskmennene ha vært irritert på Støre for å bruke så mye tid på en liten sak.

Dette har også vært uttrykt av andre i Brussel. Når kameraet er slått av, snakkes det om Norges penger og hvor rike vi er. Det er ikke avgjørende for hvordan Norges møtes, men det ligger der som en faktor.

EUs pressemelding i saken forteller at det er 1800 arbeidsplasser i EU på feltet.

I Norge opplyser industrien at 2500 jobber i samme bransje. Da er det nesten rart at saken har blitt så stor. Men en antakelsen er at flere land tenker at toll på andre og nye områder kan være bra

Det gjenstår også å se hvor bredt jerntollen rammer. Det legges opp til et system der toll bare slår inn når importen til EU når et visst nivå. Det kan gjøre situasjonen for norske bedrifter bedre

EØS under press

Prinsippene i saken er det verste for Norge. Vi kommer ikke innenfor tollmuren med EØS-medlemskap. Dette kan EU komme til å føre videre i andre saker

Et område er aluminium. En toll fra EU her vil være enda mer ødeleggende for Norge. Det snakkes også om skrapjern. En betydelig bransje for Norge

Nå kan man se konturene av et indre marked. Og et indre marked light. Det første er for EU-land. Det andre for EØS-medlemmer.

Det blir utvilsomt en viktig tid for Norge i Brussel framover.