Ny bok:
Froskemenn ble rekruttert fra Murmansk-området, skriver ekspert i ny bok.
Fredag sa regjeringen at beredskapen må styrkes i Norge.
– Vi er inne i en ny epoke, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Justisminster Emilie Enger Mehl (Sp) sa at dette er et vendepunkt for Norge.
– Fremover må vi ta høyde for å forberede oss på å håndtere kriser og krig, sa Mehl.
Russisk etterretning har stått bak flere sabotasjeaksjoner i europeiske land, opplyser regjeringen i beredskapsmeldingen som ble lagt frem fredag.
I desember havnet en GRU-topp som leder Russlands fordekte operasjoner mot Vesten, på EUs sanksjonsliste, sammen med 15 andre russiske militæransatte.
Det har vært flere branner og angrep på infrastruktur som sjøkabler, og forsøk på sabotasje og forstyrrende aktiviteter i flere land.
Sårbar kystlinje
Norge og andre land rundt Nordsjøen er alvorlig bekymret, og frykter sabotasje mot kritisk infrastruktur som olje og gass.
Samtidig har Norge en av verdens lengste kystlinjer, noe som ifølge regjeringen gjør oss særlig utsatte for maritim etterretningsaktivitet.
– Aktiviteten kan være knyttet til forberedelse av sabotasje, men også for å understøtte påvirkningsforsøk, omgåelse av sanksjonsregelverket og potensiell infiltrasjon, heter det i stortingsmeldingen.
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) utgjør Russland den største trusselen på dette området.
Eksperter TV 2 har snakket med, trekker frem kritisk infrastruktur som olje og gass som et av de mulige målene.
De russiske spesialstyrkene som skal utføre sabotasje, likvidasjoner og andre operasjoner bak fiendens linjer, omtales som «Spetsnaz».
– Spetsnaz er en russisk betegnelse for militære styrker som benyttes i spesielle oppdrag, forklarer Tor Bukkvoll, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
«Små grønne menn»
I slutten av januar kommer han ut med en bok om historien til de russiske spesialstyrkene.
FFI-forskeren sier at Spetsnaz var de «små grønne mennene» som dukket opp på Krym-halvøya i 2014.
– Annekteringen av Krym ses nok på som en av de største suksessene. For der klarte man å annektere øya uten at det ble videre krig, selv om Russland senere startet en krig i Donbas, sier FFI-forskeren i en fersk podkast om boken.
Hovedoppgaven til Spetsnaz under den kalde krigen var å ha spesialstyrker som skulle ta seg inn bak fiendens linjer, og sette vestlige våpen og infrastruktur ut av spill.
– Måten avdelingen ble bygd opp på, var rett og slett å stjele folk fra andre avdelinger, sier Bukkvoll.
Norske mål
I boken forteller han at Spetsnaz rekrutterte froskemenn fra Murmansk, som var vant til kulde. De ble sendt avgårde over 400 mil, til Armenia for å klatre i fjell.
Hvorfor? Det ga dem trening i å ta seg frem i bratte og dype norske fjorder.
Spetsnaz hadde flere mål på norsk jord som skulle ødelegges før et krigsutbrudd. I operasjoner som involverte ubåter fra Nordflåten, skulle froskemenn skytes ut av torpedorør og ta seg inn mot land.
Norske lyttestasjoner for sovjetisk ubåttrafikk sto på listen over sabotasjemål, forteller FFI-forskeren.
– Maritime spesialstyrker skulle ta ut landstasjonene til lyttekablene. Disse lå også på norsk jord, sier Tor Bukkvoll.
Som et ledd i de sovjetiske krigsforberedelsene skulle også havner og olje- og gassinstallasjoner rammes.
I 1974 var en arbeidsgruppe på hemmelig tokt i Nordsjøen, for å kartlegge installasjonene, og hvordan mest mulig av infrastrukturen kunne rammes, skriver han i boken.
– Det ble en veldig viktig oppgave for de maritime spesialstyrkene, sier FFI-eksperten.
Da USA begynte å utplassere taktiske atomvåpen i Europa, hadde Sovjetunionen ingen mulighet til å slå dem ut tidlig i en krig, sier han.
– Den eneste måten å få ødelagt dette på, var å ha noen som var godt trent og som med våpen kunne gå langt inn på fiendens territorium og ødelegge utskytingsrampene, sier Bukkvoll.
Lenge var det helt stille rundt disse styrkene, helt frem til 1980-tallet, da en avhopper skrev bok om Spetsnaz.
– Vesten og Norge hadde for så vidt ganske lenge visst at det fantes
spesialstyrker i Sovjetunionen, men man visste fryktelig lite om dem. Men så
var det en avhopper som skrev en bok i 1987. Også innad i Forsvaret ble man mer
opptatt av faren med de sovjetiske spesialstyrkene, sier FFI-forskeren.