Slik nyter du påskeegget uten skyldfølelse

Nordmenn er ekstra flinke til å kose seg i høytider. Og påsken er ikke et unntak.

Vi fråtser i pølser, påskemarsipan og egg stappfulle av smågodt.

Men er det egentlig greit å kjøre på med ekstra god mat og drikke i påsken?

Kos med bevissthet

Ja, mener klinisk ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm i Kickstart. Så lenge det skjer med litt bevissthet.

– For de aller fleste er det helt innafor å kose seg litt ekstra i påsken, sier  Ramm.

Hun understreker at det ikke er nødvendig å fråtse i flere uker før og etter påske. Men å unne seg noe godt i selve påskeferien, er både normalt og sunt for livskvaliteten.

VANSKELIG: For noen er mat i høytider et vanskelig tema. Foto: Sylvain avatz

Ramm peker likevel på at høytider kan være utfordrende for dem som er i en prosess med å endre livsstil eller gå ned i vekt.

En ny Norkost-undersøkelse viser nemlig at nordmenn overskrider WHOs anbefaling om at sukker kun bør utgjøre fem prosent av det totale daglige inntaket av energi.

– I påsken blir det ofte mer av det man prøver å spise mindre av. Da kan det være smart å lage en plan på forhånd for å slippe å ende opp med dårlig samvittighet, sier hun.

Skarpaas foreslår at det for noen kan være lurt å velge ut det man liker aller best og kose seg med nettopp det.

SELEKTIV: Ernæringsfysiologen tipser om å unne seg i påsken, men at det kan være lurt å velge ut noen favoritter. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Tenk gjennom hva som betyr mest for deg. Hvor lite kan du klare deg med, samtidig som du fortsatt koser deg? Det er veldig individuelt, sier hun.

Uheldig

Men påskekos er ikke bare kos for alle.

Mange kjenner på dårlig samvittighet etter noen dager med mer mat og søtsaker enn vanlig. Det kan være både unødvendig og uheldig, ifølge Ramm.

– Vi vet jo alle at godteri og fet mat er noe vi bør begrense, men når vi først spiser det, kommer ofte skammen snikende. Problemet er at det kan føre til destruktive mønstre også etter høytiden, sier hun.

Hun advarer mot å gå rett i «runde to» med strenge restriksjoner og selvkritikk når hverdagen kommer tilbake.

Ekspertene om kaloritelling

På TikTok og Instagram florerer det av «What I eat in a day»-videoer og kaloritellingstriks. Det kan gjøre høytiden ekstra stressende for mange.

Ifølge psykologspesialist Kristina Sjøberg har ikke dietter og kaloritelling særlig god effekt på oss. 

– Det kan gjøre mer skade enn gagn. Det som skal være koselig, kan for enkelte bli det motsatte.

Hun peker på frykt for å miste kontrollen over et fylt påskeegg kan være med på å ødelegge påskekosen og øke dissonans.

– Matinntak vekker rett og slett en del følelser for mange, fordi mange har et anstrengt forhold til kropp, der selvbildet knyttes til kroppen. I tillegg kan andres kostholdsvalg vekke ubehag i oss.

I de verste tilfellene kan kaloritelling føre til katastrofetanker og tap av matglede.

Ernæringsfysiologen er enig.

– Jeg anbefaler ikke å telle kalorier eller logge alt man spiser. Det er deilig å slippe, og for de fleste er det mer bærekraftig å lytte til kroppen enn å følge tall og regler, sier Ramm.

Hun peker på at det ofte er vanskeligere å spise lite godteri hvis man har ligget i et energiunderskudd og gått ned i vekt før påsken.

Vær oppmerksom

Et tips Sjøberg kommer med er å være oppmerksom på hva og hvem du bruker tiden din på.

– De som poster mye om dietter i mediene har som regel en agenda, en motivasjon bak, for eksempel å tjene penger på din indre uro som vekkes – ved at du følger deres program eller side, eller produkter. 

Psykologen anbefaler å tenke seg om dersom påskegodteri gir veldig dårlig resonans hos deg, eller for familiemedlemmer og venner. 

IKKE TELL: Ekspertene er enige om at det ikke er lurt eller vits å telle kalorier. Foto: God Morgen Norge

– Dersom du blir nedstemt og opphengt i kalorier, er det kanskje på tide å søke litt hjelp for det. 

For selv om det er mange som strever med dette, kan et slikt fokus bli et oppheng som ikke er sunt for noen. 

«Falsk» vektøkning

Hva skal egentlig til for at noen dager med kos gir utslag på vekta?

– Mange legger nok for stor vekt på hva som skjer i løpet av noen få dager. Det er ikke det som påvirker helsa eller vekta. Det du gjør mesteparten av året er det som teller, sier Ramm.

VEKT: Mange kan oppleve en falsk vektøkning som følge av overspising over noen få dager. Foto: Thomas Brun / NTB

Hun forklarer at vekta ofte kan vise økning etter høytiden som kan være litt misvisende. Den høye vekten kan rett og slett skyldes væske på grunn av mer salt, sukker eller alkohol som binder væske i kroppen.

– Det handler sjelden om faktisk fett. Ofte snur vekta raskt når man kommer tilbake til vanlige rutiner, sier hun og legger til:

– Jo bedre livsstil du har i utgangspunktet, jo lettere er det å komme tilbake på sporet.

Ikke la priskrigen styre

Påsken er kjent for lav pris på godteri. Og når dagligvarekjedene presser prisene på påskegodtet for hver dag som går, kan det bli fristende å fylle påskeegget til randen. Her har Ramm et klart råd:

– Velg heller lite og eksklusivt fremfor stort volum. Ikke kast bort kosen på godteri du ikke engang liker – bare fordi det var på tilbud, sier hun.

PRISKRIG: Dagligvarekjedene har vært i fullpriskrig denne påsken. Foto: Kristoffer Søvik / TV 2

Et godt tips er å ha frukt tilgjengelig i tillegg, og heller bruke godteri som en bevisst og hyggelig del av ferien.

– Kos deg med maten, velg dine favoritter, og tillat deg å nyte – uten dårlig samvittighet.