Slik kan Syria lykkes

Etter Assad-regimet fall er de fleste syrere håpefulle, men noen er også redde. Grunnen er at flere grupper var beskyttet av president Bashar al-Assad og hadde privilegier.

I Midtøsten går det meste galt, men kan Syrias opprørsledere lære av nabolandenes feil, og lege landets sår etter mange års borgerkrig og et brutalt styresett?

For at syrerne skal få det bedre, må flere ting på plass.

• Et Syria for alle innbyggere

Syria er et sammensatt land. 75 prosent av innbyggerne er muslimske arabere. 10 prosent er kurdere, og også muslimer. 10–12 prosent er kristne.

En viktig gruppe er alawittene som tilhører en gren av sjiaislam.

De er nå utsatte fordi de tilhører minoriteten som tidligere president Bashar al-Assad tilhørte. Alawittene ansees av mange som en del av det brutale Assad-regimet.

Opprørerne som har kontroll nå, er sunnimuslimer.

Det nye Syria må være for alle dets innbyggere uansett religion og etnisitet.

– Alle må få vite at de skal bli inkludert. Det gjelder spesielt alawitter og kristne, sier FNs utsending til Syria Geir O. Pedersen til NRK.

Opprørslederen Ahmad al-Sharaa, kjent under navnet al-Jolani, sier dette til CNN:

– Sektene hos oss har levd sammen i hundrevis av år og ingen har rett til å utrydde noen av dem. Vi må få et system av lover som beskytter alle grupper.

Men kan dette skje?

• Overføring av makt

At makten overføres i fredelige former, er avgjørende. Nå sier Baath-partiet til tidligere president Assad at de vil støtte en overføring av makten til opprørsstyrkene i en overgangsfase. Men hva vi skje etterpå? Syria har ingen tradisjon for demokrati.

– Vi må bygge sterke institusjoner for å kunne styre Syria i fremtiden, sier opprørslederen til CNN.

• Opprørsgrupper må samarbeide

I Syria har et utall av forskjellige væpnede opprørsgrupper herjet i årevis. De er sjelden enige med hverandre.

Om Syria skal finne ro, må alle rivaliserende grupper bli enige seg imellom. Det gjelder også den kurdiske SDF-militsen som kontrollerer rundt 30 prosent av landet, og kurderne har lenge rivalisert med gruppen HTS, ledet av Ahmad al-Sharaa.

Hvis ikke, vil de interne konfliktene bare fortsette.

– Det er viktig at de danner en felles plattform, sier Pedersen.

• Amnesti til soldatene

Bashar al-Assads hær besto av ca. 170 000 soldater i 2023, ifølge Institute for Strategic Studies in London.

Om den gamle hæren ikke skal vende seg mot sin tidligere fiende, må de inkluderes i samfunnet.

Allerede dagen etter at opprørerne vant, kom beskjeden. Alt militært personell som ble innrullert i regjeringshæren under Assad-regimet, vil få amnesti.

• Oppgjør med forbrytere

Assad-regimet stod for utbredt tortur. Og hundretusener har sittet i fengsler under forferdelige forhold. Familier, etterlatte og ofre må se at forbryterne stilles til ansvar.

Slik rettsoppgjøret har funnet sted i Tyskland etter krigen, slik Sør-Afrika tok et oppgjør med apartheidtiden i Sannhets- og forsoningskommisjonen, trenger også Syria en lignende rettsprosess for å komme videre.

– Vi vil ikke nøle med å holde de kriminelle, drapsmennene, sikkerhets- og militæroffiserene som har vært involvert i tortur av det syriske folket, ansvarlige, sier opprørslederen.

• Syria må gjenoppbygges

Etter årevis med krig er ødeleggelsene enorme.

Det er behov for store investeringer for å få landet og all dets infrastruktur på fote igjen. Hvem som skal betale og hvordan dette skal skje, gjenstår å se.

• Hindre andre land i å blande seg inn

Syria har vært en kamparena også for andre makter. Iran og Russland har stått på Assads side, politisk og militært. Tyrkia har støttet flere opprørsgrupper.

Kan Syria håpe på at stormakter lar være å blande seg inn for å fremme sine egne interesser og dermed fragmentere landet igjen?

FN-utsendingen håper og ber om at alle land i regionen gir samme type råd til Syria, for at ting skal gå bra.

Det er i alles interesse at Syria skal greie seg. Om opprørsgrupper HTS mener det de sier og lykkes, kan kanskje Syria vise verden at noe kan gå rett vei i det urolige og krigsherjede Midtøsten.