Slik har Ukraina kommet på offensiven i krigen

Krigen i Ukraina er i sitt femte år, og mens russerne så godt som daglig angriper ukrainske sivile og militære, peker flere eksperter på et aldri så lite vendepunkt.

I løpet av det siste året har russiske oljeraffinerier og eksportterminaler i Russland blitt angrepet av Ukraina i stor skala. 

Ukraina har påført Russland store skader. I august i fjor ble det anslått at Ukraina har rammet 16 av 38 oljeraffinerier, og tallet har etter alle solemerker økt siden den gang.

I slutten av mars i år angrep Ukraina de tre viktige anleggene Ust-Luga, Primorsk og Kirishi ved Østersjøen, og satte anleggene ut av drift.

Det var første gang siden krigen startet at Russland ikke kunne eksportere olje fra Østersjøen.

ØDELEGGELSER: Oljeraffineriet i Ust-Luga på den russiske Østersjøen-kysten ble truffet i slutten av mars og påført store skader. Foto: Vantor / Reuters / NTB

– Vi snakker ofte om at Ukraina har gått gjennom tre hærer. De hadde den de møtte fienden med innledningsvis, den gikk på store tap. Så fikk de nytt materiell og trening fra vesten, den gikk også på en del tap. Så har de sakte mens sikkert penset seg inn på sin måte å krige på, som baserer seg mye på ny teknologi og droner.

Det sier Sebastian Langvad, major og foreleser ved Krigsskolen. Han var gjest i Nyhetskompaniet på torsdag. 

MAJOR: Sebastian Langvad er major og foreleser ved Krigsskolen Foto: Forsvaret

Imponert Nato

Ukrainas storstilte bruk av droner har imponert Nato og andre allierte. 

– For det første har de, heldigvis, ikke den viljen som Russland har til bare å kaste bølger av soldater inn i kamphandlingene. De møter dette russiske volumet med bruk av droner, sier Langvad, og fortsetter: 

– De slåss fra skyttergraver også, men de fyller ut linjene sine med ny teknologi som gjør at de ikke bare klarer å møte det numeriske overtallet fra Russland, men ikke minst den russiske offerviljen ved frontlinjen.

Innovasjonsrisiko

Hele verden ser nå til Ukraina som et forbilde. Foruten den enorme kampviljen Ukraina har vist til å forsvare sitt eget land, er det en faktor som trolig har betydd mye.

– De har hatt en imponerende læringstakt. De tør å bruke ressurser ned til dem som kan gjøre nytte av dem, og ikke minst tør de å ta innovasjonsrisiko, de tør å ta feil og de er raske til å finne ut hva som fungerer, sier han.

Norge og Vesten har støttet Ukraina med store summer og store mengder utstyr siden krigen startet.

– Ukrainerne har vist en vilje til å bruke midlene de har fått effektivt. Vi skal være veldig forsiktige med å påtvinge dem en måte å slåss på ved å sende spesifikt materiell. Det er bedre å gi dem den industrielle og finansielle støtten til å styre hva de trenger. Det vet de best selv.

Norge har brukt store summer på tradisjonelle våpen som ubåter, fregatter, nye stridsvogner og langtrekkende artilleri de siste årene. På spørsmål om vi har brukt pengene våre riktig svarer Langvad:

– Ved en nylig Nato-øvelse spilte ukrainske dronepiloter motstanderne og påførte Nato-avdelingene ganske store tap. De slåss på en ny måte. Utfordringen for Norge og andre små land i Nato er at vi ikke har disse tunge utviklings- og doktrinemiljøene som USA og Storbritannia har, der du har tusenvis som bare sitter og ser på utviklingen og fremtiden. 

Kampvante

Langvad mener at Forsvaret har mange smarte folk, men arbeidsmengden og andre oppgaver gjør at de ikke kan dypdykke i fremtidsplanlegging på linje med andre større land.

– Jeg tror hele Forsvaret må være ærlig på at blandingsforholdet og sammensetningen av hovedmaterielltyper har nok ikke vært optimalisert, når vi ser på det ukrainerne har hatt stor effekt av.

Russland er på ingen måte slått, landet angriper daglig ukrainske byer og militære posisjoner, og har vist en hensynsløshet i de fire årene krigen har vart. Denne uken er flere sivile drept i russiske angrep.

Nyhetskompaniet

TV 2 Play