Slik har Aftenposten jobbet for å avsløre dødstallene

Hester kan leve til de er 30 år. For første gang kan Aftenposten dokumentere at den vanligste alderen når en travhest blir avlivet er fem år.

Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Hvorfor dør så mange travhester så unge? Aftenposten har brukt et år på finne svar i travmiljøet. Vi har snakket med flere titalls kilder, inkludert eiere, trenere, kusker, veterinærer, forskere og hesteorganisasjoner.

Datasettet

Ved hjelp av Det Norske Travselskap (DNT) har vi fått tilgang til deres register av hester. Dette registeret inneholder svært detaljerte data om 180.000 hester fra 1800-tallet og frem til mars 2024: når de fødes, stiller til start i et løp, skifter eier, pares og dør.

Vi har sett nærmere på 108.000 hester som er født etter 1983, da registeret ble digitalisert.

Store mørketall

Datasettet har en del mørketall. Mange hester blir nemlig ikke registrert med dødsdato. Bare 14 prosent av de «levende» hestene i databasen er med stor sikkerhet i live. Det vil si rundt 8000 hester.

1. En fjerdedel av hestene er registrert som levende i en alder av over 30 år. Det er usannsynlig at så mange hester blir så gamle.
2. Det er svært uvanlig å gå lang tid uten aktivitetuvanlig å gå lang tid uten aktivitetNi av ti oppdateringer om en hest skjer innen ett år etter den forrige. Oppdateringer er løpstarter, eierskifter og paringer. i registeret. Likevel har nesten én av fire hester ingen aktivitet på over tre år. Hvor mange av disse lever et stille liv uten registrerte eierskifter, paringer eller løp?
3. Én av fire hester «i live» har en eier i utlandeteier i utlandetNoen av disse er hester som har vært i Norge i en kortere periode, for eksempel i forbindelse med løp. Noen er norske hester med utenlandsk eier, mens andre er hester solgt til utlandet.. Er det rimelig å anta at de utenlandske eierne vil melde fra til registeret i Norge når hestene dør i utlandet?

Vi har valgt å fokusere på hestene som er registrert som døde. For å si noe om alder i dag, har vi begrenset oss til hester som døde fra og med år 2000. Vi har også sett bortifra hester som døde i en alder av over 30 år. Totalt undersøker vi livsløpet til 25.000 hester.

Er de registrerte dødsfallene representative?

Aftenpostens gransking viser at det vanligste er å bli avlivet ved fem års alder. Kan mørketallene ha påvirket analysen vår?

Da må det være en betydelig forskjell i levealder på hestene som blir registrert døde, og de som aldri blir det. Vi har stilt oss spørsmålene:

1. Blir hestene som aldri føres i registeret når de dør, eldre enn de som registreres?
Det er i datsettet uvanlig med lange perioder uten aktivitet. For hestene vi kjenner livslengden til, er det lengste en gjennomsnittshest går uten registrert aktivitet før den noteres som død to år og fire måneder.

Vi har derfor sjekket når de «levende» hestene med mer enn tre års inaktivitet sist opptrådte i datasettet.

Bortsett fra det første leveåret er den vanligste alderen når hestene slutter å ha aktivitet: fem år. Det er samme alder hvor flest hester registreres døde.

2. Kan det være slik at tusenvis av hester har levd lange liv uten å bytte eier, blitt brukt i avl eller deltatt i løp?

Igjen har vi sammenlignet med hestene vi kjenner levealderen til, og funnet at så lange perioder uten aktivitet er svært uvanlig.

Bare to prosent av disse hestene hadde lange perioderlange perioderMer enn 15 år, altså nok til å kompensere for tiden fra hesten er fem år, til naturlig livslengde på 20 år. med inaktivitet før de ble registrert døde. Over halvparten av hestene hadde registreringer i løpet av det siste året før de døde.

3. Har de unge hestene lengre perioder uten aktivitet enn de eldre, siden de har mer liv igjen å leve?

Her har vi sett på hvor gamle hestene var da de hadde sin siste aktivitet før de ble registrert døde, og sammenlignet hvor lang tid det gikk før de ble registrert døde.

Uavhengig av hvor gamle de var da de «la opp», var det uvanlig med lange perioder lange perioderOver fire år «i pensjon» før de ble avlivet. Men de unge hestene hadde den korteste tiden uten aktivitet før døden, ikke de lengste.

4. Men hester som ikke løper løp, vil jo ha færre registreringer. Kan det være at eiere av travhester utenfor sporten sjeldnere husker å registrere dødsfallet etter et langt liv?

Aftenposten har analysert alle hester født mellom 1990 og 20181990 og 2018Dette er hester som ville rukket å leve et fullt liv før de ble registrert døde, og som alle var gamle nok til å ha rukket å gå sine første løp..

Disse hestene har vi delt inn i «aktive travhester»«aktive travhester»Hester med fem løp eller mer. og «ikke aktive travhester» «ikke aktive travhester»Hester med under fem løp.. Hvis hypotesen stemte, ville man forventet å finne en langt større andel hester med en registrert dødsdato i gruppen «aktive travhester».

Det fant vi ikke. Undersøkelsen viser at det var svært likt mellom de to gruppene: kun ett prosentpoeng skiller de to gruppene.

Det er med andre ord god grunn til å tro at tallene er tilsvarende også for de hestene som ikke blir innrapportert som døde.

Alle eksperter Aftenposten har snakket med, forteller at det ikke er noen naturlig grunn til at så mange flere hester skulle dø i fem-årsalderen. Vi anser det derfor som usannsynlig at det ikke i hovedsak dreier seg om avlivinger.

Samtidig ser vi også en bedring i levealderstatistikken. En travhest lever i snitt to år lengre nå, enn på 80- og 90-tallet.