2 weeks ago
13
Ukraina-krigen har gitt verden enda en påminnelse om hvor viktige – og dødelige – droner er i moderne krigføring.
Byer rundt om i Ukraina er gjentatte ganger utsatt for angrep med endeløse rekker små droner, mens de også blir flittig brukt av begge sider ved frontlinjen.
Nå skal Forsvaret gjøre det som blir den største anskaffelsen av antidroneutstyr i historien hvis hele rammeavtalen på 750 millioner utnyttes. Det bekrefter Forsvarsmateriell.
Planen er å få avtale med inntil ti kvalifiserte leverandører med kontraktsignering for den første leveransen i mai neste år.
– Dette bidrar til at det er stor interesse for anskaffelsen. Vi ser at det er mange som kan levere det vi etterspør, nemlig et ferdig utviklet våpensystem som er i bruk i andre nasjoner, sier brigader Jarle Nergård, sjef for Forsvarsmateriell Luftkapasiteter, til TV 2.
Anskaffelsen ble først omtalt av Dronemagasinet.
Dette skal de beskytte
Nergård forklarer at det Forsvaret skal kjøpe, er systemer som kan beskytte baser, samt stasjonære objekter og installasjoner.
De skal kunne gi beskyttelse for droner med en vekt opp til 150 kilo.
– Droneluftvernet skal supplere eksisterende luftvernsystemer. De ulike luftvernsystemene vil være lagvise kapasiteter som utfyller hverandre, sier Nergård.
– Systemet må ha evne til å detektere, identifisere og nøytralisere denne typen lufttrusler vi her snakker om, legger han til.
Forsvaret understreker at dette er et prosjekt som startet før fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.
– Droneutviklingen er en velkjent trussel. Vi ser i Ukraina at behovet for slike systemer er svært stort, og krigen i Ukraina bekreftet at vi gjorde rett da vi satt i gang dette prosjektet, sier Nergård.
– Betydelig trussel
Førsteamanuensis Lars Peder Haga på Luftkrigsskolen sier at droner vil utgjøre en trussel mot Norge i en eventuell konflikt som «ikke er ubetydelig».
Ifølge Haga avhenger skadeomfanget av et droneangrep av flere faktorer. Blant annet:
- Hvor mye eksplosiver dronene kan bære.
- Mengden som sendes av gårde.
- Presisjonen de har.
- Hvor mye fienden vet om sårbarheten på målet de angriper.
- Hvilke mottiltak som er i form av forsvarsvåpen, spredning og fysisk beskyttelse.
– I verste fall kan et «heldig» angrep med små droner skade viktige deler av et mål og sette det ut av spill eller svekke det for en tid. Det kan være i timer, dager eller uker, avhengig av hvor vanskelig det er å reparere, erstatte eller klare seg uten det som er ødelagt, sier Haga til TV 2.
Håper det gjøres mer
Han mener Forsvaret kan få utstyr nok til å beskytte en hel del faste installasjoner mot dronetrusselen på en god måte med en anskaffelse på 750 millioner kroner.
– Det er verdt å merke seg at dette bare er droneforsvar for faste installasjoner, altså ikke utstyr for å beskytte fartøyer, kjøretøy eller soldater i felt, sier Haga.
Han påpeker at man også kan gjøre tiltak som å skjerme mot innsyn og bygge inn sårbare deler i betong eller med nettinggjerder.
– Så forhåpentligvis er dette bare en del av en helhetlig tilnærming til å beskytte viktige objekter mot mindre droner, sier Haga.
– Alle bruker droner
Han mener Ukraina-krigen har gitt oss viktige lærepunkter om dronekrig.
– Den har lært oss at det ikke lenger er særlige begrensninger på hvem som kan ta i bruk luftrommet til militære formål. «Alle» bruker store mengder droner til oppklaring, etterretning og ildledelse, sier Haga.
Erfaringene fra Ukraina er at dronene også blir et psykisk utmattende våpen. Soldater ved frontlinjen vet at de når som helst kan bli angrepet fra hvor som helst.
– Dette stiller store krav til skjul og dekning, og ikke minst til elektroniske mottiltak som krever kontinuerlig oppdatering. Det må også være mentalt utmattende å alltid måtte forholde seg til en trussel som dukker opp ovenfra nærmest uten varsel, sier Haga.
Kan bli brukt av agenter
Luftkrigseksperten sier at dronetrusselen i Norge ved en potensiell krig, kan komme fra agenter eller femtekolonister som er i landet – langt fra en eventuell frontlinje.
– Bruken vil derfor begrense seg selv etter en innledende fase, men da kan vi nok forvente ganske intensiv bruk til etterretningsinnsamling og sabotasjeforsøk.
Forsvaret mot droner skiller seg fra vanlig luftforsvar.
– Dedikerte systemer mot små droner har særlige utfordringer med sensorer, fordi målene er små og flyr sakte. I tillegg er det ønskelig med våpen som gir minst mulig følgeskader om de skal brukes nær for eksempel sivil bebyggelse eller følsomt materiell, sier Haga.
– Økende trussel
Siden det kan komme mange dronebølger, må også ammunisjonen være rimelig.
– Det er nok en grunn til at jammere og lasere er våpen som er særlig aktuelle for forsvar mot smådroner ved faste installasjoner. Våpnene bør være relativt enkle å bruke på en trygg måte, slik at en ikke binder store personell- og utdanningsressurser til dem, sier Haga.
Talsperson Brage Steinson Wiik-Hansen i Forsvaret sier at anskaffelsen vil gi Forsvaret evne til å gi beskyttelse mot små droner.
– Trusselen fra droner er økende i hele spekteret fred, krise og konflikt, sier han.
English (US)