Slik bruker han sportsklokka under renn – for lav puls er det «skumle»

4 hours ago 9



Han er en som er veldig glad i tall og har mye kontroll på tall og egen kropp.

Isak Leknes Frey snakker om lagkamerat Johan-Olav Botns bruk av pulsklokke underveis i konkurranse.

Den (ekstremt) observante seer har kanskje også fått med seg at en god del skiskyttere går med pulsklokke utenpå skidressen under konkurransene. Og Botn er blant de få som dessuten tar et blikk på den og bruker tallene underveis. Han går også med pulsbelte.

Jeg bruker det til å sjekke følelse og puls og om det er en sammenheng der. Du vet hvordan det føles på trening, og så har du en følelse ute i løypa, og justerer litt ut fra det, sier Botn til NRK.

SEIERSLØP: Pulsklokke-eksempelet er fra jaktstarten i Le Grand-Bornand 20. desember 2025. Dette løpet endte han med å vinne foran hjemmefavoritten Émilien Jacquelin og landsmann Johannes Dale-Skjevdal.

I eksempelet over, fra Le Grand-Bornand, brukte 26-åringen siste utforkjøring før standplass til å se på håndleddet i et lite sekund, men det er ikke før skyting 26-åringen fra Stårheim hovedsakelig bruker duppedingsen som verktøy.

– Før skyting prøver jeg å fokusere på andre ting, forsikrer han.

– Først og fremst ser jeg på det ut fra start, de to-tre-fire første minuttene av rennet. Da vet jeg cirka hva jeg bør ligge på, og kan sjekke at det ikke er for lavt eller for høyt, fortsetter Botn.

skiskytter med ryggen til

KLOKKEGLAD: Johan-Olav Botn med pulsklokka på under trening i Otepää.

Foto: Hanne Skjellum / NRK

– Da er det noe feil liksom

Selv om kontroll på pulsen er svært viktig i skiskyting, har Botn aldri blitt satt ut av det han ser.

– Jeg har aldri fått panikk, nei, forteller OL-vinneren på 20 kilometer.

– Men jeg har sett noen ganger at pulsen er for lav, og da tenker jeg at nå burde jeg prøve å gi på litt mer. Men da er det ofte at jeg er litt sliten og ikke klarer å pushe her, sier Botn.

Årevis med analyser og god oversikt over egne tall og egen kropp, gjør at han vet.

Så hvis den er for lav, er det egentlig det som er det skumle. Da er det noe feil, liksom. Hvis den er for høy føler jeg meg veldig ofte bra og egentlig bare pushe hardt gjennom, forklarer han videre.

I landslagssystemet bruker de også tallene fra GPS'en for informasjon. Spesielt på IBU-cup, nivået under verdenscup, samler de tallene for analyse for videre læring.

Det er både for å konstatere at du er der du vil være, eller for å justere før selve skytingen da. Ellers kan du også justere i fart i forhold til neste runde, altså hvor hardt du vil gå, forteller utviklingssjef i Norges Skiskytterforbund, Anders Brun Hennum.

portrett trist trener

UTVIKLINGSSJEF: Anders Brun Hennum i Norges Skiskytterforbund.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Han mener også det er viktig å være bevisst på hvordan en utøver tar til seg informasjonen man kan få fra klokka underveis.

– Hvis du observerer en puls du ikke får til å stemme og bruker det i et negativt tankesett, kan det skape usikkerhet for en selv. Det kan være en felle. Du skal vite hva du gjør når du velger å se på klokka underveis for å se hva du har i puls, sier Hennum.

Følelsesløpere

Men en rask sjekk med utøverne på elitelandslaget, viser at ingen av de andre som går i verdenscupen denne uka benytter seg av tallene på pulsklokka under renn.

Under løp så bruker jeg det veldig lite, da har jeg ikke så mye å justere med. Løpet lever sitt eget liv. Om jeg hadde hatt pulsen på klokka så ville jeg ikke brukt den så veldig mye. Jeg bruker heller feeling og instinkt, sier OL-gullvinneren på fellesstart, Johannes Dale-Skjevdal.

– Jeg har ikke brukt pulsklokke under renn på mange, mange år, fastslår Sturla Holm Lægreid.

Jeg er ikke så glad i å gå med klokke, jeg går mer på følelser, sier Vetle Sjåstad Christiansen.

Utviklingssjefen forklarer «pulsklokke-spliden» på landsalget på denne måten:

Noen ønsker å være veldig på jobb og ha flere baller i lufta. De klarer å multitaske mer, dette kan bidra til at de føler seg skarpe og kanskje også drar vekk fokus fra at man for eksempel er nervøs. Andre kan på sin side ønske å ha færre ting og tenke på. Det er nok bare forskjellige mennesketyper som kommer frem, sier Hennum.

Botn er enig.

Jeg tror man er forskjellig på den måten der. Jeg er veldig glad i tall og fakta, mens andre er mer følelsesløpere. Man må bare gjøre det som føles best, sier Botn.

  • Verdenscupen i skiskyting er denne uken i Otepää. Rennene sendes på NRK Radio.

Publisert 13.03.2026, kl. 11.52

Read Entire Article