Slår tilbake mot Per-Willy Amundsen: – Hårreisende bruk av tall

Tidligere denne uken gikk Amundsen ut i VG og kritiserte fylkeskommunens pengebruk.

Særlig økningen av administrasjonsutgifter gir Frp-eren bakoversveis. Han pekte på at utgiftene har økt med 40 prosent på tre år, ifølge KostraKOSTRA er et omfattende rapporteringssystem der kommuner og fylkeskommuner rapporterer til staten ved Statistisk sentralbyrå (SSB)-tall.

– Pengebruken på byråkrati og politikerlønninger er offentlig sløseri i særklasse som ikke finnes maken noen andre plasser, var Amundsens dom.

Men administrasjonsutgifter er en stor sekkepost, som blant annet tar for seg pensjon. Dette tar ikke Amundsen høyde for, mener KS.

Det het Kommunenes sentralforbund, men i 2004 skiftet forbundet navn til KS. Så helt fremmed for kraftige kutt er de ikke. Foto: Lars Martin Hunstad / VG

– Dette er hårreisende bruk av tall. Rett og slett hårreisende, sier Gunn Marit Helgesen.

Hun er styreleder i KS, som organiserer alle landets kommuner og fylkeskommuner. Helgesen er tydelig:

– All veksten er pensjonsutgifter, og tar man ut det er det en reell nedgang i byråkrati fra 2020–2023.

– Spørsmålet er jo om Per Willy vil ta fra arbeidsfolk pensjonen sin, for det er jo egentlig det det koker ned til.

Hun har tatt rettepennen med til intervjuet og har sirlig notert i margene.

– Lettvint

KS har sett på driftsutgiftene til fylkeskommunene i årene 2015 til 2023. Justert for prisvekt, og uten pensjonsutgifter, har fylkeskommunens driftsutgifter reelt sett steget med 15 prosent siden 2015. Denne økningen må sees i sammenheng med flere arbeidsoppgaver, mener Helgesen.

– Det er en naturlig vekst gitt regionreformen, og at fylkene fikk nye oppgaver i samme periode. Blant annet fikk fylkeskommunene overført ansvaret for fylkesveiadministrasjonen fra Statens vegvesen.

Mellom 2020 til 2023, som er tidsperioden Amundsen viser til, er det en nedgang på tre prosent i fylkeskommunenes driftsutgifter. (Sett vekk fra pensjonsutgifter, og justert for prisvekst).

Per-Willy Amundsen (Frp) fikk bakoversveis av tallene, (og en løvblåser). Helgsesen stiller ikke med løvblåser – men mener likevel utspillet hans er «hårreisende». Foto: Helge Mikalsen / VG

Helgesen irriterer seg samtidig over Amundsens utspill:

– Det er så lettvint retorikk.

Å bare «fjerne fylkeskommunen», blir for enkelt, mener hun:

– Da blir spørsmålet – hva skal vi ha i stedet?

Støtter fylkeskommunen

Fylkeskommunenes arbeidsoppgaver inkluderer blant annet videregående skoler, fylkesveier, tannhelse og kollektivt.

– Betyr det at 357 kommuner skal bygge opp en egen skoleadministrasjon? Spør hun retorisk.

Helgesen viser til skolenedleggelsene i Innlandet. Avgjørelsen ble besluttet av fylkestinget og var dermed demokratisk forankret. Dersom innbyggerne i Innlandet er mot avgjørelsen, kan de velge å stemme på andre ved neste valg.

Hvis fylkeskommunen blir lagt ned, måtte de samme oppgavene og avgjørelsene blitt tatt på andre plan, påpeker hun. Enten kommunene, staten, eller et interkommunalt styre som ikke er valgt eller kan kastes av folket:

– Hvor demokratisk hadde det vært?

Statlig styring blir langt vekk fra innbyggerne, samtidig som kommunal styring blir for lokalt for regionale arbeidsoppgaver, mener hun. Ikke ville det vært noe rimeligere med andre løsninger heller:

– Jeg bare spør

– Det er ikke sånn at hvis du tar bort fylkeskommunen, så tar du bort kostnaden.

– Anklager du Amundsen for populisme?

– Jeg spør han hva hans alternativ er. Jeg trenger ikke karakterisere noen, jeg bare spør. Noen må gjøre det.

KS-leder Gunn Marit Helgesen gjenskaper øyeblikket der hun satte kaffen i halsen, da hun så det friske utspillet fra Amundsen. Foto: Lars Martin Hunstad / VG

Amundsen: – Bør være åpenbart

Per-Willy Amundsen står ved sitt, han har sjekket regnskapet sitt med Statistisk sentralbyrå, skriver han i en kommentar til VG.

– Pensjonsutgifter for ansatte i fylkeskommunens administrasjon er åpenbart en del av bildet, på lik linje med lønninger og andre utgifter. Dette må også finansieres av skattebetalerne, forklarer Amundsen.

Han påpeker at dette ikke er pensjonen til det han kaller «arbeidsfolk».

– Pensjonsutgifter fordeles ut fra funksjon, det vil si at utgifter til eksempelvis lærerpensjoner ikke føres her. Det er også ytterligere pensjonsutgifter for administrasjon som føres på andre funksjoner som vi ikke har tatt med.

Ifølge Frp-politikeren kan oppgavene fylkeskommunen har i dag, settes til kommune og stat uten at det vil føre til like store utgifter. Kommunene drifter allerede skoler, og ifølge Amundsen ønsker Frp at de skal ta over ansvaret for videregående skoler.

– Det bør være åpenbart at det er besparelser å hente ved å redusere antallet administrative enheter og nivå som skal administrere identiske og nærliggende tjenester, skriver Amundsen.

Misvisende om Nordland

Tallene Amundsen viser representerer ikke utviklingen i Nordland fylkeskommune, skriver fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Johanne Nilsen, i en e-post til VG.

Hun påpeker også at Nordland fylkeskommune styres av Høyre, Frp, Senterpartiet og Venstre.

– For siste innrapportering til KOSTRA rapporterte vi feil. Da flere ansatte berørt av omorganisering av IKT og renholdspersonell, ble flyttet til administrasjon, skriver hun og legger til:

– I neste års budsjett kutter vi kraftig i politikk og administrasjon, 70 millioner årlig skal kuttes.