4 hours ago
2
Øst-Finnmark:
Finnmarksordfører etterlyser tydelige beredskapstiltak og får støtte fra ekspert. Nå har kommunen tatt saken i egne hender.
Publisert 20.05.2025 23:37
– Jeg syns det er bekymringsfullt at man ikke setter inn tiltak knyttet til Øst-Finnmark. Vi ligger jo der vi ligger, sier Berit Randveig Nilssen, ordfører i Nesseby kommune.
Hun mener det hersker en naiv tilnærming til beredskap hos myndighetene.
– Det er naivt. Vi kan jo bare se til Finland, hvor de har matberedskap for seks måneder for egen befolkning. Her har vi ingen matberedskap. Det er jo stor forskjell, sier hun.
Riksrevisjonen kom tirsdag med kritikk av totalberedskapen i Norge.
– Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, slås det fast.
Riksrevisjonens vurdering er at dette er kritikkverdig, det nest høyeste nivået av kritikk som Riksrevisjonen kan gi.
– Vi er overlatt til oss selv. I tillegg er det veldig store krav til kommunene på alt som skal være på plass av lovpålagte oppgaver. De oppgavene skal jo gjennomføres uten at det tilføres ressurser, sier hun.
Nilssen skrev først om temaet i Finnmarksdebatten.
– Mer enn PowerPointer
– For befolkningens del handler det om at vi har mat på lager, varme i husene, og at vi har medisiner på lager. De tre tingene må vi sikre til egen befolkning, sier hun.
Derfor har kommunen kommet med egne beredskapsråd til innbyggerne som går lengre enn de nasjonale rådene.
– Vi anbefaler å ha to uker med egenberedskap. Ikke én uke, slik det nasjonale rådet lyder. Bakgrunnen er at vi er veldig sårbare knyttet til matberedskap. Vi har én matbutikk i kommunen, og matlageret ligger på Gardermoen, sier Nilssen.
Kommunen oppfordrer også innbyggerne til å kjøpe inn grovsalt, og understreker viktigheten av dette.
– Vi som bor her har ofte én eller to, kanskje tre frysebokser med mat. Om strømmen skulle bli borte, er det viktig å ha salt slik at man får konservert maten, sier hun.
Nilssen etterlyser også en overordnet evakueringsplan for hele Øst-Finnmark.
– Det mangler per i dag, sier hun.
– Vi vet at beredskap er mer enn planer og PowerPoint-presentasjoner. Det handler om å holde liv i befolkningen når nasjonale systemer svikter. Det handler om mat på lager, varme i hus og medisiner i skuffen. Ikke prosedyrer på papir, sier Nilssen.
Ikke godt forberedt
Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT Norges arktiske universitet, mener Nilssen har helt rett i sin kritikk.
– Selvfølgelig har hun et poeng. De er i stor grad overlatt til seg selv, og det er konsekvensen av at vi har ikke sett nøye nok på hva de sivile gjør i krise og krig, sier Gjørv.
Professoren mener Norge fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder beredskap.
– Jeg tror ingen egentlig på en adekvat måte er godt forberedt. Vi trenger mer enn å stå alene med noen liter vann i hvert av husene våre, sier Gjørv.
Hun frykter det både sivilt og på myndighetsnivå hersker en tanke om at man vil komme raskt tilbake til normaltilstander, om krise eller krig inntreffer. Det har hun lite tro på.
– Det er veldig lite sannsynlig at vi klarer å raskt komme tilbake til normalen i løpet av to-tre, eller selv sju dager. Det er veldig optimistisk, sier hun.
Gjørv mener det er helt nødvendig at det også i Finnmark bygges ut større matvarelagre.
– Med sårbar infrastruktur og forsyningslinjer, er det godt mulig at forsyninger blir vanskelig i krisetid. Det er større behov for lagre der enn andre steder i Norge.
– Jeg tror det bør tydeliggjøres og tas opp hvor utsatt Øst-Finnmark egentlig er, sammenlignet med Tromsø som jeg sitter i, eller Oslo for så vidt, sier Gjørv.
Ifølge professoren, peker ordføreren på hull i norsk beredskap man lenge har visst om, men som ikke tilstrekkelig tas på alvor.
– Det er synd at vi fortsatt må ha denne diskusjonen. Finnmark er spesielt utsatt, men vi må på alle nivåer i samfunnet lage tydelige planer på hva vi gjør om krisen inntreffer. Det gjelder over hele landet. Fra samlingspunkter innad i kommunene, naboavtaler, til det å delegere ansvar til bestemte folk, sier Gjørv.
– Var ikke klare
Nilssen håper at det nå blir en større debatt om de ulike behovene for beredskap fra sted til sted.
– Det er ikke de samme behovene for beredskap i Øst-Finnmark og Oslo, slik stortingspolitikerne legger til grunn, sier Nilssen.
Hun mener samfunnet nå må prøve å lære av tidligere feil.
– I forkant av 9. april 1940 ba fagmiljøene om beredskapslagre og styrket motstandskraft. Politikerne nedsatte komiteer. Vi visste hva som kunne komme, men brukte tiden på å tenke. Resultatet kjenner vi, og da krigen kom, var vi ikke klare, sier Nilssen.
TV 2 har bedt Justis- og beredskapsdepartementet om en kommentar til saken, men har foreløpig ikke fått svar på henvendelsen.
English (US)