Slankemedisin til verdens best trente? Det blir for dumt.

Legemidlene bør settes på dopinglisten.

I OL i fjor oppga flere utøvere at de bruker slankemedisiner. Therese Johaug trodde knapt det hun hørte. Foto: Jonas Been Henriksen, NTB

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Slankemedisiner er til for å behandle fedme. Likevel brukes de av verdens best trente mennesker.

Da NRK spurte Therese Johaug om dette, trodde hun knapt det hun hørte. Hun tenkte tilbake til da hun selv var ung, og hvordan det ville påvirket henne om forbildet Marit Bjørgen brukte det.

– Jeg ville trodd at jeg også måtte bruke medisin for å gå fortere på ski og være tynn, sier Johaug.

Legen Lars Engebretsen slår alarm. Han ser at stadig flere utøvere inntar legemidler som gjør at metthetsfølelsen øker og appetitten synker.

Etter konkurranser blir noen av deltagerne innkalt til dopingkontroll. Der avlegger de en urinprøve som skal avdekke om de har brukt forbudte midler. Samtidig må utøverne oppgi hvilke medisiner de bruker. Det er her flere har skrevet slankemedisin.

Utøvere kan ikke bruke stoffer som står på dopinglisten til Verdens antidopingbyrå (Wada). Men slankemedisin finnes foreløpig ikke på den listen.

– Jeg mener det absolutt bør forbys. Dette er ikke noe for idretten, sier Engebretsen.

Han leder forskningskomiteen i Wada. Men han bestemmer ikke dette alene. Disse legemidlene skal nå undersøkes nærmere. Den endelige beslutningen tas av Wada sentralt.

Ett spørsmål er om det er prestasjonsfremmende. Dette mangler det forskning på. Men hvorfor skulle ellers topptrente utøvere bruke det? Én kilo fra eller til kan bety mye i enkelte idretter. Generalsekretæren i Norges Gymnastikk- og Turnforbund sier det som det er.

– Dette er medisiner som helt klart vil kunne forbedre prestasjonene til turnere og andre utøvere i estetiske idretter, der vekt er et parameter, fremhever Mona Kristiansen til NRK.

En utøver som går ned i vekt, kan samtidig oppleve bivirkninger som svekker prestasjonen. Dette blir en del av undersøkelsene. Men det finnes også et annet viktig hensyn.

Dopingreglene har nemlig to formål. Det ene er at de skal sikre så rettferdige konkurranser som mulig. Det andre er at de skal beskytte utøvernes helse.

– Det kan ha en svært negativ effekt på helsen, særlig for dem som allerede sliter med spiseforstyrrelser, sier legen Engebretsen.

Han tenker aller mest på unge, sårbare utøvere. Spesielt jenter kan oppleve å gå opp i vekt i puberteten, samtidig som utviklingen deres stagnerer. Da kan slankemedisin virke som en fristende løsning.

Men det vil gjøre vondt verre, og derfor har lederne et ansvar for å gripe inn før enda flere velger denne metoden. Slankemedisiner bør forbys i idretten.