7 hours ago
3
Store norske leksikon er ikke imponert over Wikipedia-kopien. – Vil omskrive historien, sier professor.
Publisert 05.11.2025 22:08
Du har hørt om Wikipedia. Men har du hørt om «Grokipedia»?
Det er navnet på det nye internett-leksikonet som nylig ble lansert av Elon Musk.
Målet er at Grokipedia skal være et slags alternativ til Wikipedia, som Tesla-mogulen lenge har anklaget for å være venstrevridd og «woke».
Så langt består leksikonet av om lag én million KI-genererte artikler, laget av den store språkmodellen Grok, som også eies av Elon Musk.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, synes ikke at Musk har lykkes spesielt godt.
– Basert på hva jeg har sett til nå, så mener jeg at Grokipedia er helt ubrukelig. Altså, jeg skjønner ikke hvem dette er til for, sier han til TV 2.
På Store norske leksikon er det totalforbud mot KI-innhold – og det er det god grunn til, ifølge sjefredaktøren.
– Det er fremdeles så mye hallusinasjoner og upresisheter i KI-generert tekst at vi ikke kan bruke det, sier Bolstad.
– Når han da har laget et oppslagsverk med én million genererte artikler, og vi ikke tillater ett avsnitt engang, så sier det noe om at det er ulike formeninger om kvalitet, legger han til.
Påstander om Oslo
Magasinet Time har bitt seg merke i at Grokipedia-siden om Elon Musk utelukker en del mindre flatterende informasjon, blant annet om rusmisbruk og nazihilsenen han gjorde under et Maga-møte i januar.
På Grokipedia-siden om Norge finner man i skrivende stund den følgende påstanden:
– I Oslos østlige bydeler, som Grønland, har det oppstått parallellsamfunn preget av begrenset politimyndighet, etniske enklaver som håndhever uformelle normer fremfor statlig lov og motstand mot assimilering.
Oslo-påstanden er et klassisk eksempel på KI-hallusinasjoner, ifølge SNL-redaktør Bolstad.
– Det er altså upresisheter, men som er veldig vanskelige for en kunstig intelligens å få helt riktig, forklarer han.
Langt og uten kontekst
Bolstad stusser også over sidene om abort og apartheid i Sør-Afrika.
– I artikkelen om abort så går de rett i fella. I stedet for å nøytralt beskrive hva abort er, så slår de veldig tidlig fast at livet starter ved unnfangelsen.
– Det er litt sånn … Jeg får litt følelsen av et sovjetisk leksikon på grunn av hvor politisert det er, legger han til.
Apartheid blir på den andre siden beskrevet som et juridisk fenomen, i stedet for å bli satt i en rasistisk sammenheng, ifølge Bolstad.
– Når han skal lage et oppslagsverk som passer bedre for amerikansk høyreside, så er er tydeligvis ett av grepene å fjerne kontekst. Det er noe vi er veldig opptatt av å legge til i Store norske leksikon, sier han.
Sidene på Grokipedia er dessuten lite lesevennlige, og inneholder mange unødvendige detaljer, ifølge redaktøren.
– Artiklene er jevnt over så lange og komplekse at det er umulig å ta inn. Jeg har problemer med å lese tekstene, sier han.
Vil omskrive historien
Henrik Skaug Sætra, som forsker på KI og etikk ved UiO, har en klar formening om hva som er Elon Musks mål med lanseringen av Grokipedia:
– I akademiske kretser var det snakk om å «dekolonialisere» historien for ikke så lenge siden. Nå har vi havnet der at tekgigantene vil «de-woke-infisere» historien.
– Eller omskrive menneskehetens historie, rett og slett. Den ambisjonen er ganske radikal og oppsiktsvekkende, legger han til.
Musk har heller ikke gjort noen forsøk på å skjule at det er dette som er målet, ifølge forskeren, som trekker fram et X-innlegg fra tidligere i år:
Musk skrev også i innlegget at han ønsker å bruke Grokipedia til å «trene» sin egen språkmodell Grok.
Milliardæren har nemlig lenge vært frustrert over at også hans egen språkmodell har vært for politisk korrekt, ifølge KI-forskeren.
– Fram til nå har for eksempel modellen hans svart at mesteparten av politisk vold kommer fra høyresiden, noe statistikken også viser, men han ønsker at det skal svare noe annet, sier Sætra.
– Responsen hans på det «problemet» er kjempefascinerende, men også kjempeskummel, legger han til.
Snikpåvirkning
Hvorfor ønsker Elon Musk at språkmodellen hans skal ha en politisk slagside?
Svaret ligger sannsynligvis i hvordan KI kan forme og påvirke folks tanker indirekte, ifølge KI-forskeren.
– Hvis du spør Grok om å få hjelp til å skrive skoleoppgaver om innvandring i Norge, så vil den eksplisitt bygge inn visse typer verdier i svarene sine, sier Sætra.
– Grok tar jo ganske tydelige standpunkter om abort og innvandring, for eksempel. Er ikke det heller et eksempel på direkte påvirkning, og ikke indirekte?
– Jo, på en måte, men problemet er at det er vanskelig å faktasjekke språkmodellene. I de fleste tilfeller vil de bruke en blanding av seriøse og useriøse kilder, samt vinkle ting på en bestemt måte. Da blir påvirkningen veldig subtil, svarer han.
Det er heller ikke kun språkmodellen Grok som dreier seg mer mot høyre, ifølge KI-forskeren.
Litt av årsaken ligger i en presidentordre som Donald Trump signerte i juli, der det ble forbudt for føderale myndigheter i USA å signere kontrakter med «woke KI».
– De andre modellene er mer forsiktige enn Grok, men de beveger seg definitivt i den samme retningen, sier Sætre.
– Det vil si at de tilpasser seg et verdisyn som er annerledes når det kommer til for eksempel mangfold, inkludering og innvandring, slik at de ikke kan bli tatt i å være woke, legger han til.
English (US)