Skulle beskytte barn mot upassende reklame. Nå kan ordningen ryke

– Vi trenger et strengere regelverk for markedsføring rettet mot barn og unge på sosiale medier, mener Aysha Grönberg i Forbrukerrådet.

Nylig skreiv NRK en undersøkelse Forbrukerrådet har gjort som viser at nesten 9 av 10 mellom 13 og 24 år bruker kosttilskudd.

Mye av informasjonen om disse produktene får ungdommen via internett og sosiale medier.

Forbrukerrådet mener det er uheldig. De etterlyser strengere retningslinjer for hva som er lov når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge via sosiale medier.

Noe regjeringen også vil prøve å endre.

Mener de tjener på kritikken

I 2019 ble Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM) etablert, på samme tid som Norge fikk sin egne retningslinjer for markedsføring i sosiale medier rettet mot barn og unge voksne.

FIM er et samarbeid mellom Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Annonsørforeningen (ANFO) som skal kontrollere hvordan ting promoteres på sosiale medier.

En ordning regjeringen har støttet med drøye 400.000 kroner i året siden 2019.

Men har dette fungert? Nei, mener Aysha Grönberg i Forbrukerrådet.

Rapporten deres viser at bare 4 prosent av de spurte ungdommene har hørt om FIM.

I tillegg mener Grönberg at FIM ikke har så mye reell innvirkning.

– I realiteten får det ingen konsekvenser dersom du blir felt i FIM, mener hun.

– Tanken var at ordningen skulle være disiplinerende og skulle veilede influenserne. Men når de tjener så mye som de gjør, så blir det helt opp til dem å ta hensyn til det som meldes inn.

FIM fungere slik: Det er opp til publikum selv å melde inn det de mener er upassende markedsføring. FIM vurderer så innlegget, blant annet ved å hente inn tilsvar fra influenseren som er meldt inn, før de fatter et vedtak.

Blir du felt, sender FIM ut en pressemelding.

– Til tider gir det bare influenserne mer oppmerksomhet. Og i en del tilfeller tjener de såpass godt på innlegget de blir dømt for, at litt negativ omtale i media er verdt det. Så enkelte ser ikke på det som en straff, sier Grönberg.

Det er mulig å lese flere av vedtakene til FIM på nettsidene deres. Noen av dem som er klaget inn tar henvendelsen på største alvor.

Andre er litt mer fiendtlige i sine tilbakemeldinger.

• Begge de omtalte influenserne har blitt kontaktet i forbindelse med denne saken, men har ikke svart på NRKs henvendelser.

– Vi mener det er behov for skikkelige sanksjonsmuligheter. Noe som svir litt mer. I tillegg må vi sørge for at reglene gjelder alle, ikke bare dem som har sagt ja til å være en del av en slik ordning, sier Grönberg.

Hun reklame for kosmetiske inngrep som eksempel. Der har Forbrukertilsynet tilsynsansvar og reglene er strenge. Blant annet kan tilsynet gi bøter for regelbrudd.

– Hvis ikke det lar seg gjennomføre, må FIM få flere virkemidler enn å sende ut en pressemelding.

Carsten Gunnarstorp er sekreteriatleder for FIM. Han innrømmer at ordningen har sine utfordringer.

Har blitt vanskeligere å kontrollere

– I begynnelsen fungerte det veldig bra, men etter hvert som de fleste influenserne har flyttet seg over til mer lukkede plattformer, har det blitt vanskeligere å kunne ha kontroll, sier Gunnarstorp.

De fleste sakene som er meldt inn til FIM blir meldt inn av foreldre. Ifølge Gunnarstorp foregår mye av promoteringen i dag på TikTok. Algoritmen til TikTok gjør at det innholdet i mye større grad personifiseres der enn på andre sosiale medier.

– Dermed er det mye vanskeligere for voksne å få oversikt over hva barna deres får opp i sin feed, sier Gunnarstorp.

Han erkjenner at responsen på FIMs arbeid har vært variert fra influenserne selv.

– Vi har aldri hatt en målsetting om å oppdra influenserne. De er en sammensatt gruppe. Noen er veldig profesjonelle, andre ikke, så det er vanskelig å få til endringer. Men opp mot annonsørene og byråene som inngår samarbeid med influenserne har vi fått til noe, sier Gunnarstorp.

– På hvilken måte?

– At annonsørene blir mer forsiktig. At byråene som kobler annonsør mot influenser er mer oppmerksomme på hva slags type følgere influenseren har, og hvilke kampanjer de styrer mot hvilke influensere.

Barne- og familiedepartementet er fornøyde med arbeidet FIM har gjort. .

– Samtidig er ikke dette nok for å verne barn, og det følger vi nå opp, skriver rådgiver Bjørnar Refsland i en e-post til NRK.

På nyåret kan nemlig regelverket for denne type markedsføring bli enda strengere.

Bør henvende seg til plattformene

Et endringsforslag for Markedsføringsloven er nå ute på høring.

Her foreslår regjeringen blant annet å gjøre loven enda tydeligere på hva som er greit når det gjelder markedsføring rettet mot barn.

– Vi foreslår et forbud mot at markedsføring eksponerer produkt eller tjenester som er uegnet for barn i sosiale medier og spill. For eksempel legger forslaget opp til at de som markedsfører kosmetiske inngrep nå må innføre tiltak for at barn ikke blir eksponert for reklamen, skriver Bjørnar Refsland.

Regjeringen ønsker også å gi Forbrukertilsynet mer makt, slik at de kan bøtelegge dem som bryter loven. I tillegg vil de styrke Forbrukertilsynets arbeid med 2,5 millioner kroner.

Som en del av prosessen skal fremtiden til FIM også diskuteres

Carsten Gunnarstrop i FIM er åpen for at ordningen kanskje har utspilt sin rolle.

Han mener et strengere tilsyn kan fungere, men tror det må sterkere lut til for å skåne barn og unge best mulig.

– Et tilsyn er bra, men jeg tenker det er å begynne i feil ende. Det som jeg tror vil ha mest effekt er hvis det offentlige kan påvirke plattformene til å bli flinkere til å avgjøre både omfanget og hva slags type annonser som går mot unge brukere, sier han.