Jakten på julestemningen

Sett på favorittjulesangen din mens du leser, for dette blir en «julete» fortelling.

Kanskje vil det hjelpe. For hvis det er én ting vi alle jakter på i løpet av desember, så er det den evinnelige julestemningen.

Akkurat hva denne stemningen består av, er vanskelig å si. Men vi har forsøkt å komme fram til et svar.

Kanskje ser du for deg tusen tente julelys? Eller snøen som lager en myk «hrrem»-lyd når du tråkker på den?

Vi har møtt både barn og voksne som forteller om denne følelsen.

For noen er jakten på julestemningen halve desember. For andre er det et varsel om at det på tide å rømme landet.

Opinion har undersøkt julestemning blant nordmenn i flere år. Et av funnene deres er at de aller fleste av oss kommer i skikkelig julestemning først på lille julaften.

I tillegg skapes julestemningen i norske hjem i stor grad i helgene. Da øker julefølelsen sammenlignet med på ukedagene før. Før den igjen synker litt, når hverdagen kommer.

Fri fra scenen

Vi starter denne historien hjemme hos Asgeir Borgemoen en gang på 00-tallet. Kofferten er pakket til randen med badebukser, solkrem og caps. Flybillettene ligger klare, «Granca» venter.

Asgeir er showman og artist. For nøyaktig 20 år siden i år reiste han rundt i Østfold og sang julesanger sammen med forventningsfulle barn.

– Han er kul fordi han har rødt hår! Også spiser han masse vafler! sa en av barna til NRK den gang.

Men Asgeir har ikke julestemning. Han har fri.

– Det var nok en yngre versjon av meg som var mye mer rastløs. Som var litt mer på turné hele tiden, stort sett. Men samtidig var du såpass ung at du hadde behov for å være litt borte fra den hjemmehavna, da.

Som barn var julestemningen sterk, men så ble han ung voksen. Han ble «sjefen over alle sjefer». Og så handlet julen om noe annet.

Fri fra scenen. Alle andre dager i året var det jobb.

– Det var et voldsomt trykk på meg i hverdagen. Så da hadde jeg litt behov for å bare være noe annet.

Han reiste bort fra hjemmelaget saus og ribbe. Vekk fra sølvgutter og Carolas stemme med kirkeklang.

Til «Feliz navidad» og strandliv.

I Spania møtte han artistkollegaer. Mens andre satt rundt bordet med familien samlet i kalde Norge, satt de og spilte gitar.

Hvor ble det av julestemningen til Asgeir?

Mest sannsynlig så er det som mange av oss andre: den har forsvunnet et sted på veien. Et sted mellom barn og voksen.

For barn er ofte julestemningen til stede gjennom nesten hele desember, kanskje til og med gjennom november. Spenningen. Gleden.

På tide å gå til kilden.

– Vi har møtt julenissen

I en barnehage i Halden sitter det tre spente 5-åringer. Allerede i november startet julemusikken. Nå lages det julepynt.

De setter små perler på juletrær av piperensere.

– Hva er det som er så fint med julen?

– Koselig!

Tre stemmer roper i kor, nærmest unisont. Julestemning er julehemmeligheter, rampenisse og julegaver. Og så klart hvordan nissen kommer med både leker og Pokémon kort.

– Vi spiser medisterkaker i brun saus, sier Thale.

Hun har allerede fått mange perler på piperensertreets armer.

Julegaver gir de også selv. Et heldig familiemedlem skal få et pepperkakehus perlet av Thale med lyslenker i.

De har alle tre møtt nissen. Han som er basert på St. Nicolas, har hvitt skjegg og sier «Ho, ho, ho».

Med reinsdyr og slede flyr han verden rundt for å gi gaver, forteller barna. Men mest av alt er julen koselig.

– Mamma henger opp gaver på julekalenderen min, sier Thale.

Når får vi julestemning?

I flere år har Opinion forsøkt å finne ut hva julestemning er for folk. Og ikke minst hvor mange som kommer i skikkelig julestemning.

Et av funnene deres er at kvinner både tidligere og mer i julestemning enn menn. I gjennomsnitt er kvinner 50 prosent mer i julestemning enn menn gjennom førjulstiden.

– Det vi også ser, som er et morsomt poeng, er at kvinners julestemning i mange sammenhenger skapes av ting de gjør for andre, sier John Lauring Pedersen i Opinion.

Eldre kommer i julestemning litt senere enn yngre.

I tillegg ønsker eldre ønsker å starte feiringen litt senere.

– Vi ser at julefeiringen har gradvis forskjøvet seg de siste 25-30 årene, sier Lauring Pedersen.

I adventstiden oppgir 95 prosent av de spurte at de tror de kommer til å komme i julestemning.

Og de over 60 år er mye sikrere på dette enn de yngste.

I snitt oppgir menn at de har fire og en halv oppgave i julestria, mens kvinner oppgir at antallet oppgaver er dobbelt så mange.

Menn gjør i større grad forberedelser ute, som julelys på huset for eksempel.

Når vi kommer til lille julaften, oppgir faktisk 70 prosent at de har fått julestemning.

– Da Opinion spurte om hvor sannsynlig det var at man kom i julestemning i løpet av julaften, svarte ytterligere 21 prosent at dette var sannsynlig.

Og hva skaper mest julestemning her til lands?

Jo, de viktigste driverne er ifølge Opinion julemat, og at man er sammen med familie og venner. På tredjeplass finner du pynting av hus og hjem.

Viktig med riktig verktøy

Selv om julestemningen uteble en stund for Asgeir, gikk han ikke og følte på et savn.

– Hvis du savner det, så er du lei deg for at du ikke får lov til å ha julestemning. Eller du er frarøvet det på et vis. Eller at du har ingen å gjøre det med, sier han og legger til:

– For jeg hadde jo det. Det hadde bare vært å dra hjem til Gudbrandsdalen, så var hele «kalabalesjen» i gang. Men jeg valgte annerledes.

Dagens versjon av Asgeir er familiemann som henger girlander ved inngangspartiet og julelys langs verandaen.

Men så oppstår en litt «Hjelp, det er juleferie»-lignende situasjon.

Girlanderet nekter å henge fast. Det faller ned igjen. Etter mye knot får han endelig festet det.

– Første desember, da går kontakta inn. Ikke før!

Med girlander og lys godt festet, henger vi på mens Asgeir drar på juleshopping. For på et kjøpesenter i byen skal han lete etter en . (sensurert av julegavehensyn) til et av barna sine.

Mens Asgeir hopper lystig inn på kjøpesenteret i Halden, er gavene klare for flere måneder siden i en annen kommune.

Begynner på julegavene i januar

Første gang Liza Thorvaldsen fikk julestemning, husker hun som om det var i går. Som femåring var hun mye på gården til besteforeldrene sine.

Frisk, vinterlig luft og lukten av høy.

En desemberdag ble hun med bestefaren ut for å mate sauene. Da fikk hun øye på noe helt spesielt.

En nissesleiv i høyet.

– Siden den gang har jeg trodd på fjøsnissen. Det var et stort øyeblikk for meg. Den sleiva hadde jeg en stund, men så klarte jeg å miste den i en flytteprosess, sier hun og ler.

Kanskje var det bestefaren som hadde lagt den der, men Liza synes det er gøy å tenke på at det kunne ha vært fjøsnissen. En liten rampestrek gjort for å skape uforglemmelige minner.

Om dette er grunnen til at hun i voksen alder har fått en stor forkjærlighet for nisser, kan jo tenkes. I huset hennes finnes en hel samling nisser, med store neser og luene dratt godt nedover ansiktet.

Man kan nesten si at julen varer litt året rundt for moren og ildsjelen i Trøgstad. Allerede i januar starter hun innkjøpet av julegaver. I år var hun ferdig i juni.

Men gavene kan ikke pakkes inn før i oktober. Der går grensen.

Det dufter av nybakte krumkaker. Gjennom julen bruker hun mye tid på kjøkkenet. Det skal bakes syv slag, slik at alle kan nyte småkaker i julen.

– Jeg har jo kjøpt alle julegavene, så jeg slipper å gå på kjøpesenter. Da kan jeg stå her og bake og kose meg i stedet for.

For Liza handler julestemning om tradisjoner og vaner – litt som det barna var inne på. Om lukten av julemat, familien samlet rundt bordet og julefilmer på TV.

Og det gjelder å slappe av og ikke stresse.

– Jeg har lært meg at det blir jul uansett. Du trenger ikke stresse så fælt og det trenger ikke å være så perfekt heller. Det viktigste er at man er sammen.

Men vi må ta en tur innom Asgeir igjen. Fikk han julestemningen tilbake?

«Teatersjefen over alle sjefer»

Sist vi var innom Asgeir, hoppet han bokstavelig talt inn på kjøpesenteret. Der fant han en av årets gaver, men vi velger fortsatt å holde gaven hemmelig.

Det er ikke gøy å vite hva som ligger pakket inn under juletreet kvelden før kvelden. Sånt kan ikke NRK avsløre.

Men det vi kan avsløre er at når kalenderen viser 2024, så er julestemningen til Asgeir på topp.

Gradvis snek stemningen seg tilbake da han fikk nieser og nevøer. Det ble mer samling av flokken i desember.

Det skal være rampenisse og lys både foran og bak huset. På julaften skal han ta det med ro, dra i kirken og nyte tiden sammen med familien.

Og som sjef på Fredrikshalds teater starter julestemningen allerede tidlig i desember for Asgeir. Da setter de opp et juleshow som har vært en tradisjon i Halden i 30 år.

Han er tydelig på hva julestemning betyr for ham, men også at det er så individuelt.

– Julestemning er følelser da. En følelse av ro. For meg så er det det. Det er tid til å ha den roen sammen.

«Teatersjefen over alle teatersjefer» ved Fredrikshalds teater har en julehilsen til alle. Fra scenen retter han på capsen, tar et pust og kommer med et ønske:

– Jeg håper, og ønsker meg, at alle sammen er ferdig med den derre «jeg rekker ikke»-biten når julaften kommer. Ha tid til å glede deg til det du er vant med skal skje. Så fra Fredrikshalds teater og fra Halden: God jul!

Epilog: Fant vi julestemningen?

Hvis det er én ting vi har forstått i jakten på julestemningen, er det at fasiten varierer – hva som skaper julestemning, er ulikt for hver enkelt.

En konklusjon kan vi nok ikke trekke. Noen får julestemning av snø, andre av å gjøre noe for andre, og noen av rampenissen som har rullet ut alt dopapiret.

Eller av å stå på kjøkkenet og lage medisterkaker.

Og så er det kanskje et godt råd fra Asgeir og Liza at alt ikke behøver å være så perfekt.

Julen kommer uansett.

For mange er også julen en vanskelig tid. Spre litt ekstra kjærlighet og spør en ekstra gang hvordan folk har det.