Skuffende, NRK!

Musikkanalen NRK P13 byttet nylig navn til NRK P3 Musikk.

Dette var første steget i nedbyggingen av den eneste gjenværende statlige musikkanalen hvor bredden av norsk populærmusikk vises gjennom spilletid, intervjuer og livesendinger.

Endringene skjer kort tid etter at NRK drastisk la om musikkprofilen på flere andre radiokanaler, blant annet P2 og NRK Klassisk.

Den plutselige navneendringen fra P13 til P3 Musikk skapte uro hos mange av oss som hører på kanalen og hos oss som lager musikken som spilles der.

KRITISK: «De få gjenværende programmene får mindre sendetid eller flyttes til dårlige sendetidspunkt, og musikken som skal spilles fremover blir i all hovedsak formatert musikk», skriver Thea Glenton Raknes om NRKs musikktilbud. Foto: Lise Åserud / NTB

P13 har levert kvalitetsradio i et drøyt tiår, med erfarne musikkjournalister som programledere og en musikkredaksjon som fra dag til dag følger med på hva som rører seg høyt og lavt i norsk og internasjonal populærmusikk.

Pop, rock, indie, folk, alternative, metall, elektronika med mer, en kanal hvor man kan oppdage ferske favorittlåter og et sted hvor artister kan spille live og snakke om musikken sin.

Dette var kanalen for oss som ikke passet inn, eller kanskje ikke ønsket å passe inn, på ungdomskanalen P3 og de andre mer kommersielle kanalene.

Flere ytret sin bekymring og forvirring. Utad ble det raskt lovet fra NRK at musikkprogrammene i kanalen skulle bestå, og at programlederne skulle få lov til å fortsette.

PANELET: Dommerne i musikk- og underholdningsprogrammet Maskorama. Foto: Monster / NRK

Det umiddelbare varsku-ropet ble dysset ned og det bredte seg en slags forsiktig optimisme rundt det som ifølge NRK bare skulle bli en enda sterkere satsning på musikkkanalen P13 og deres engasjement og virke, men altså under det nye navnet Nrk P3 musikk.

Det virket som programlederne selv også trodde på dette.

Noen av oss tenkte; Flott, da har NRK skjønt at P13 faktisk har truffet en nerve og bygget opp noe viktig og bra gjennom tolv år – og nå egentlig står i perfekt posisjon til å kunne utvikle dette videre og tilby mer av den håndfaste, ektefølte sakte-kulturen som så sårt trengs akkurat nå (og som jeg tør påstå at faktisk trender blant de unge med instant-gratification-fatigue).

Lørdag 22.11 delte tidsskriftet Kontekst nyheten om at en rekke av musikkprogrammene på P13, nå altså P3 Musikk, rett og slett legges helt ned.

De få gjenværende programmene får mindre sendetid eller flyttes til dårlige sendetidspunkt, og musikken som skal spilles fremover blir i all hovedsak formatert musikk.

De få programlederne som beholder sine programmer får altså ikke lengre den samme friheten til å selv velge hva de vil spille på lufta.

Ildsjelene som har bygget opp og driftet P13, med det jeg tipper er lave lønninger og for få ansatte, blir sittende med skjegget i postkassa etter å ha forsvart sine ledere i første omgang av denne langpiningen av en henrettelse.

For de hundrevis av takknemlige små og store artistene som har vært innom P13 og gjestet programmer som Selskapssjuk og Stjernepose i løpet av de siste årene er det nå uvisst hva som venter.

Det skal komme en plan og en strategi, sies det i svarene fra NRK. I mellomtiden kan man bare spekulere.

Er det antall streams på Spotify som skal avgjøre hvem som får komme og spille live på radio fremover? Antall følgere på TikTok?

Fantasien kan fort løpe litt løpsk, når man mister tilliten til statskanalen.

I en tid hvor kultur er det første som kuttes i de fleste budsjetter, hvor artistenes sangkataloger er prisgitt internasjonale streamingsselskaper som kun gir knapper og glansbilder tilbake og hvor kunstig intelligens truer både opphavsrett og originalitet klamrer vi oss til håpet om at selveste NRK, og den gode gamle radioen, er vår siste bastion for det ukommersielle og mellommenneskelige.

De får tross alt penger over statsbudsjettet.

Utviklingen vi ser nå er skremmende, den er skadelig for bredden i norsk musikkliv, den er udemokratisk, den er historieløs og den går stikk i strid med den samfunnsoppgaven NRK skal utføre.

Lytterne til P13 har allerede merket resultatet av «fornyelsen» som er i gang, og det harseleres og sørges om hverandre i diverse forum og grupper på nett etter at spillelistene til P13/P3 musikk har fått nye retningslinjer.

For å sitere en lytter i en sterkt engasjert tråd på Reddit: «Ingenting sier pågående identitetskrise mer enn når The Hives og Florence and The Machine blir skivst mellom Swank Mami og Capow & 2G.»

Ut fra det jeg leser og hører har lytterflukten alt begynt. Og det var vel neppe målet. Det fremstår lite logisk å skulle vanne ut en velfungerende radiokanal og støte fra seg en stor del av lytterskaren man har opparbeidet seg i et kavete forsøk på å nå et nytt og yngre publikum.

Som sannsynligvis ikke hører på radio. Det nytter ikke at de voksne krampeaktig kjøper seg UGGs og blaster AI-musikk på anlegget, når kidsa for lengst har flytta inn i kollektiv, går i cordfløyelbukser og starter viseklubb.

For å parafrasere Søren Kierkegaard: «Den som hele tiden løper etter mengden, finner aldri sin egen vei.»

I 2010 måtte BBC gå tilbake på sin plan om å legge ned BBC 6 Music etter omfattende protester fra publikum og artister.

Nå er vi mange som vil ha tilbake NRK P13, og det blinker fortsatt et håp i det fjerne om at NRK snart tar sitt oppdrag på alvor med å representere bredden i norsk kulturliv.