Skru ned mobilskapene

Jeg var så heldig å få en datter da jeg var 10 år yngre enn snittalderen for førstegangsfødende i Norge.

Mye har skjedd siden jeg gikk på ungdomsskolen på midten av 2000-tallet, men siden jeg fikk mobil i 6. klasse har jeg som forelder en unik innsikt i hvordan det er å vokse opp med mobilen. Den innsikten er det få av dagens ungdomsforeldre som har.

Dagens foreldre virker å være redde for hva mobilen gjør med deres ungdommer, spesielt i skoletiden. Det kan i mange tilfeller være berettiget. Elevene har den oppe på skolen, de snapper hverandre i timene, de mobber hverandre på nett, og de er ufokuserte og har oppmerksomhetsspenn som en gullfisk.

Da jeg gikk på skolen het «snap» riktignok «SMS», men utenom det er det overraskende mye som var likt.

At mobiltelefonen kan være et forstyrrende element i klasserommet er det ingen tvil om. Men om du tenker tilbake til da du gikk på skolen, var det antakelig forstyrrelseselementer da også.

Faktum er bare at den lappen du kastet til en medelev i timen er erstattet med en snap, eller at det bladet du leste under pulten er erstattet med en TikTok-snutt. Utenom det er det meste likt.

Kollektiv avstraffelse er (heldigvis) avskaffet i norsk skole. Læreren kan ikke lenger straffe en hel klasse for en enkeltelevs oppførsel. Men hvordan kan da en hel skole fratas en personlig eiendel fordi enkelte elever bruker den på en upassende måte?

Hvorfor gir man ikke heller anmerkninger og meldinger med hjem til de som ikke klarer å følge regler?

Mobiltelefonen kommer til å følge dagens elever gjennom et langt liv. I stedet for å demonisere og forby den i skolehverdagen, bør vi heller lære dem hvordan den skal – og ikke skal – benyttes i en arbeidssituasjon.

Fisker jeg frem mobilen for å le av en kattevideo under et viktig møte med sjefen, får jeg også en «anmerkning» på jobb. Lær elevene dette ved å behandle dem på samme måte.

Nylig deltok jeg på et foreldremøte på ungdomsskolen der min datter går. I forkant av møtet fikk vi skolens «Tekno-kart» tilsendt på e-post, og på møtet gjennomgikk vi

bekymringer og påstander om elevenes bruk av teknologi.

I grupper diskuterte vi dette, og det ble tydelig at den gjennomgående oppfatningen hos foreldrene var negativ til teknologibruk hos ungdom generelt. «Tenk om alt var så greit som da vi var unge», ble gjennomgangstonen.

Etter dette møtet er det totale mobilforbudet blitt vedtatt. Nå blir vi foreldre bedt om å gi skolen beskjed dersom våre barn ikke har med seg telefonen på skolen, slik at de eventuelt kan slippe anmerkning om de ikke leverer den inn ved skoledagens start.

I e-posten heter dette «beskjed om avvik».

Teknologi i skolen, og dagens teknologi generelt, har definitivt mange utfordrende aspekter. Jeg har en mastergrad i språkteknologi med bruk av kunstig intelligens, og underviser programmering til studenter på universitetsnivå. Og tro meg når jeg sier at jeg blir redd når jeg ser hva det jeg lærer bort kan brukes til.

Jeg kan bare tenke meg hva Alfred Nobel følte da han oppfant dynamitten. Teknologien rundt oss er kanskje litt som dagens dynamitt. De aller fleste som benytter den har gode intensjoner, men om du har onde intensjoner er det heller ikke noe problem å benytte den for å skape ødeleggelse.

Også dette må elevene lære.

Å ta fra elevene mobilen er en umyndiggjøring av ungdommene. De er nemlig like (u)reflekterte som vi var da vi var på deres alder. Gi dem en mulighet til å gjøre feil, og korriger heller den enkelte når regler brytes.

Lær dem når og hvordan teknologien kan brukes, og hvilke positive sider det har å beherske den. Det er på den måten man lærer dagens ungdom å bli voksne mennesker i den tiden vi lever i.

Om ungdommen er det sagt at «De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere».

Sitatet er tilskrevet Sokrates for om lag 2450 år siden, og er like relevant i dag. Det er nemlig slik jeg opplever at majoriteten av foreldregenerasjonen tenker på dagens ungdom.

Det er på tide å la elevene få mobilen tilbake, for den kommer de til å beholde gjennom sine lange liv. Lær dem å bruke den på en fornuftig måte, og korriger dem når de gjør noe uakseptabelt.

La ungdom være ungdom, ufokuserte, ureflekterte og i opprør mot foreldre og lærere.

Og legg fra deg troen på at de skal vokse opp, kommunisere og leke på den måten du gjorde da du var barn.

Skru ned mobilskapene. Nittitallet er over, og det kommer ikke tilbake.