14 hours ago
1
Astri Aas-Hansen: Vold og overgrep mot barn er alvorlig kriminalitet som fremdeles rammer alt for mange. Retten til å leve et liv uten vold er en grunnleggende menneskerettighet og regjeringens fremste mål er derfor å skape et trygt samfunn for alle.
Jeg deler langt på vei utfordringsbildet slik det beskrives av representanten Fagervik. Omfanget av vold og overgrep mot barn er stort, mange av sakene når aldri frem til politiet eller hjelpeapparatet og konsekvensene er store både for det enkelte barnet og samfunnet. Tiltak som kan bidra til å avdekke disse sakene slik at vi raskt kan igangsette nødvendig etterforskning og oppfølging er derfor helt vesentlig.
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle, som ble vedtatt av Stortinget i mai 2024, inneholder 122 tiltak.
Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. Planen omfatter tiltak innen mange sektorer, blant annet barnehage og skole, barne- og familievern, helsesektor og politi.
Styrking av kunnskapen om og bruken av avvergeplikten i straffeloven er ett av flere viktige tiltak i opptrappingsplanen. Flere utredninger har vist at forståelsen og praktiseringen av avvergeplikten og de relaterte pliktene som taushetsplikt og opplysningsplikt, ofte er mangelfull både i tjenestene og i befolkningen generelt.
Statens barnehus står sentralt i arbeidet for å sikre at barns rettsikkerhet ivaretas og at hjelpen til barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep er godt koordinert. På barnehusene gjennomføres tilrettelagte avhør innenfor fastlagte frister, slik at sakene gis nødvendig prioritet. Innsatsen gjennom barnehusene er styrket betraktelig gjennom opptrappingsplanen. Det er etablert flere underavdelinger, henholdsvis i Harstad og Kristiansund. I 2025 ble den tredje og siste lokasjonen i Finnmark etablert i Karasjok.
Når det gjelder nedgangen i tilrettelagte avhør som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, kan jeg opplyse om at det som et tiltak i opptrappingsplanen skal gjennomføres en utredning av denne utviklingen. En kartlegging er allerede gjennomført av Riksadvokaten og følges nå opp i samarbeid med Politidirektoratet og Kripos. Politidirektoratet har i tillegg innført et rapporteringspunkt i forbindelse med den ordinære tertialrapporteringen der politidistriktene skal rapportere på eventuelle avvik i gjennomføringen av tilrettelagte avhør.
For å forebygge vold i nære relasjoner, og legge til rette for at kvaliteten på avhør og etterforskning kan styrkes, har Oslo politidistrikt etablert en seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner (RISK). RISK jobber med vold i nære relasjoner og beskyttelse av voldsutsatte ved at politispesialister og sosial- og helsefaglige ansatte jobber sammen i team for å forebygge ny vold i enkeltsaker. Arbeidet inkluderer risikovurdering, beskyttelsestiltak, informasjon og veiledning, stabilisering og støttesamtaler samt koordinering med andre hjelpeinstanser. RISK-modellens metodikk bidrar til å avdekke og stanse pågående vold og til å hindre nye voldshandlinger og drap. Innsatsen retter seg både mot voldutsatte, voldsutøvere og voldsutsattes barn. Regjeringen vil etablere RISK i alle politidistrikt, og har startet opp med Nordland, Sør-Vest og Sør-Øst politidistrikt.
Avslutningsvis vil jeg også nevne den nye undersøkelsesordningen om alvorlig saker mot barn som ble etablert 1. januar 2025. Ordningen som skal gjennomgå saker om alvorlig vold, omsorgssvikt og drap på barn er lagt til Helsetilsynet. Formålet med ordningen er å identifisere systemsvikt og bidra til læring i tjenestene for å forebygge at slike hendelser skjer. Lovforslaget om undersøkelsesordningen er til behandling i Stortinget.
Når det gjelder øvrige tiltak for å forebygge vold og overgrep mot barn viser jeg til utfyllende svar fra barne- og familieminister Lene Vågslid, 9. januar 2026 (15:1005).
English (US)