21 hours ago
1
Astri Aas-Hansen: Reglene om vergemålsmyndighetens forvaltning av kapital som tilhører barn og voksne som ikke kan gjøre dette selv, skal sikre at pengene håndteres trygt og sikkert.
Forvaltningsordningen er regulert av vergemålsloven og -forskriften. I arbeidet med vergemålsloven ble FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) nøye vurdert. Loven fastsetter en forvaltningsmodell som innebærer at kapitalen plasseres som innskudd på individuelle konti i bank.
Kapitalforvaltningsordningen omfatter ikke alle bankkunder med verge. Ordningen er frivillig for alle voksne som har et alminnelig vergemål, og som selv kan ta investeringsvalg. Disse kan takke nei til ordningen og velge andre alternativer.
For personer som mangler beslutningskompetanse til å forvalte egne midler følger det av loven at statsforvalteren, i utgangspunktet, forvalter pengene. Dette gjelder barn, personer som ved dom har fått begrenset sin rettslige handleevne og personer som ikke kan forstå hva et samtykke til forvaltning innebærer. Loven bygger på at staten har et særskilt ansvar for å beskytte disse personene mot vergens eventuelle risikoplasseringer eller misbruk av kapitalen.
Departementet har fortløpende fulgt med på kapitalforvaltningsordningen, og på hvordan den samvirker med annet regelverk. Det er gjort endringer i kapitaliseringsrenten etter skadeserstatningsloven for at verdien av erstatningsutbetalinger som er plassert i kapitalforvaltningsordningen, skal bevares over tid.
På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak i 2021 om en helhetlig gjennomgang av vergemålsloven, har Stortinget de siste årene fått til behandling - og vedtatt - flere lovendringer som sikrer rettighetene til personer med verge på dette feltet. Sentralt i dette arbeidet har vært å tydeliggjøre at ordinære vergemål er frivillige. Som nevnt ovenfor, kan personer med verge som har beslutningskompetanse selv ta investeringsvalg.
Høsten 2023 ga departementet Statens Sivilrettsforvaltning (Sivilrettsforvaltningen) i oppdrag å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) om å evaluere forvaltningsmodellen for vergemålsmidler. Oppdraget er besvart, og departementet vil ha dialog med Sivilrettsforvaltningen om den videre oppfølgingen.
Departementet har i tillegg foreslått endringer i vergemålsloven som innebærer at statsforvalteren kan unnlate å ta finansielle eiendeler til forvaltning dersom gode grunner taler for det og det fremstår som forsvarlig. Forslaget har vært på høring. Bakgrunnen for forslaget er tilbakemeldinger om at det bør være større mulighet for individuelle tilpasninger innenfor den nåværende ordningen. Høringen er nå til oppfølging i departementet.
Diskrimineringsnemndas vedtak 30. juli 2025 gjelder ikke selve kapitalforvaltningsordningen som beskrevet ovenfor, men den nærmere praktiseringen av ordningen med hensyn til varsling av renteendringer. Diskrimineringsnemnda tok ikke stilling om banken eller vergemålsmyndigheten skal varsle vergene om renteendringer. Derimot uttaler nemnda at Sivilrettsforvaltningen må sørge for at vergene varsles, enten ved å ta det opp med rette myndigheter, direkte med dem som ikke varsler eller iverksetter andre tiltak som sikrer adekvat varsling.
Jeg mener at både bankene og vergemålsmyndigheten har ansvaret for å følge opp dette. Som ledd i oppfølgingen av vedtakene, har Sivilrettsforvaltningen innledet dialog med Finans Norge og Finanstilsynet. Sivilrettsforvaltningen arbeider også med informasjon til bankene som skal varsle om renteendringer, herunder om hvordan bankene enkelt kan finne kontaktinformasjonen til verger i Folkeregisteret. Jeg har tillit til at Sivilrettsforvaltningen vil håndtere saken på en god måte, men jeg vil likevel følge situasjonen nøye.
English (US)