Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 14.08.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Emilie Mehl: Jeg mener det er viktig at lovlig fattede vedtak blir respektert, og at personer som ikke har krav på beskyttelse i Norge frivillig forlater landet. Det kan undergrave legitimiteten til asylinstituttet og plikten til å reise hjem etter endelig avslag dersom det gis rett til utdanning og arbeid eller helsehjelp på lik linje med den øvrige befolkningen. Dette er signaler regjeringen ikke ønsker å sende. Det er heller ikke aktuelt å gjøre endringer i regelverket som innebærer at utlendinger som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller oppholdstillatelse i Norge, likevel gis en tillatelse.

Samtidig ser jeg at tidligere asylsøkere uten oppholdstillatelse i Norge er i en vanskelig livssituasjon. Dersom utlendingen mener at avslagsvedtaket er fattet på uriktig grunnlag eller det er nye opplysninger i saken, kan vedkommende be utlendingsmyndighetene om å se på saken på nytt. Saken kan også bringes inn for domstolene.

Videre vil jeg understreke at de aller fleste kan reise tilbake til hjemlandet hvis de selv medvirker. Dersom utlendingen søker om assistert retur, kan vedkommende få støtte til bl.a. flybilletter samt økonomisk tilskudd. Foreligger det praktiske hindringer for retur som utlendingen selv ikke rår over, åpner regelverket for at det kan gis oppholdstillatelse av humanitære grunner. Dette forutsetter imidlertid at det ikke er tvil om utlendingens identitet og at utlendingen har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter. Det er få som får oppholdstillatelse på dette grunnlaget. Den vanligste årsaken til det er at utlendingen ikke samarbeider om avklaring av identitet eller fremskaffer dokumenter.