Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 06.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

I Regjeringens budsjett foreslås det å redusere kompensasjonen til tolker fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsatsen fra 2026. Dette skjer parallelt med at Justisdepartementet har senket reise- og avlysingssatser for tolker fra 1.1.2026.
Advokatforeningen har uttalt at en lavere godtgjørelse for tolker begrenser tilgangen til de høyest kvalifiserte tolkene, og Dommerforeningen har pekt på at det kan gi vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte tolker. Kuttet vil på den måten kunne påvirke kvaliteten på arbeidet i flere etater, for eksempel politi, barnevern og domstol.
Dårligere tolkekvalitet kan true rettssikkerheten for minoritetsspråklige innbyggere og alle parter som er involverte i saker med tolk, ved at misforståelser kan føre til at avgjørelser blir tatt på feil grunnlag.

Astri Aas-Hansen: Regjeringen vil sørge for best mulig utnyttelse av ressursene innenfor justis- og beredskapssektoren. På noen områder vil det derfor være nødvendig med omprioriteringer, for å skape rom for nye satsinger og sikre mer effektiv bruk av ressursene.
Regjeringen har i Prop. 1 S foreslått å redusere timesatsen til tolker i saker som godtgjøres etter forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 8. desember 2025. Jeg viser til høringsnotatet punkt 3 om departementets vurderinger og forslag:

«Tolker spiller en viktig rolle i rettssystemet. Det er viktig å opprettholde tilgjengelighet og høy kvalitet i leveransene fra tolker i saker for domstolene, straffesaker og saker etter rettshjelploven. Samtidig er det departementets ansvar å sikre god utnyttelse av fellesskapets ressurser.
I en rapport fra Proba samfunnsanalyse (2022) vises det til at timekompensasjon til tolker i saker som godtgjøres etter salærforskriften er på et høyere nivå enn i andre deler av offentlig sektor, og at den gjennomsnittlige varigheten på oppdragene er lengre, slik at oppdragene blir mer attraktive. Departementet foreslår å endre godtgjørelsen fra ⅘ av salærsatsen, til ⅔ av satsen. Med utgangspunkt i gjeldende salærsats for 2025 tilsvarer dette en reduksjon på 175 kroner timen, fra 1 052 kroner til 877 kroner. I Prop. 1 S (2025–2026) er det imidlertid foreslått en salærsats på 1 375 kroner. Med utgangspunkt i den foreslåtte satsen for 2026 vil godtgjørelse på ⅔ av salærsatsen utgjøre 917 kroner. Selv om godtgjørelsen reduseres, er departementets inntrykk at det fortsatt vil være attraktivt for kvalifiserte tolker å påta seg tolkeoppdrag i domstolene som følge av oppdragenes varighet og forventet inntjening. Departementet viser også til at salærsatsen, som godtgjørelsen til tolker beregnes utfra, har økt med 290 kroner fra 2021 til den foreslåtte satsen for 2026.»

For øvrig viser jeg til at det er flere aktører som godtgjøres etter salærregelverket. Et av punktene som Salærutvalget skal utrede er om de samme godtgjøringsreglene skal gjelde for alle aktørene, eller om det bør fastsettes egne regler, godtgjøringsmodeller eller satser for de ulike aktørene eller for ulike typer oppdrag.