1 day ago
3
Dokument nr. 15:1325 (2025-2026)
Innlevert: 27.01.2026
Sendt: 27.01.2026
Besvart: 03.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Helene Røsholt (H): Hvordan vil regjeringen sikre videre drift av Notodden lufthavn med nødvendige tjenester som flytårn, brann- og redning og øvrig kritisk infrastruktur, og på hvilken måte vil regjeringen anerkjenne og følge opp lufthavnens rolle i sivil og nasjonal totalberedskap, som strategisk beredskapsressurs for Østlandet, og legge til rette for et mer forpliktende og strukturert samarbeid mellom Notodden lufthavn, Forsvaret og DSB slik at lufthavnens rolle og betydning i sivil og nasjonal totalberedskap blir formelt anerkjent og ivaretatt?
Begrunnelse
Notodden lufthavn betjener et bredt geografisk område på Østlandet og har i en årrekke hatt en viktig rolle både for næringsliv, luftambulanse, politi, Forsvaret og øvrige beredskapsaktører. Lufthavnen er den eneste gjenværende sivile flyplassen på Østlandet, utenom Gardermoen, Rygge og Torp, som har tårntjeneste, instrumentprosedyrer samt døgnkontinuerlig brann- og redningstjeneste, og kapasitet til å ta imot større fly. Dette gjør flyplassen særlig viktig i et totalberedskapsperspektiv, blant annet som avlastning dersom større lufthavner tas ut av sivil bruk i en krise- eller krigssituasjon.
Samtidig er Notodden lufthavn nå i en krevende økonomisk situasjon. Flyplassen har mistet nær 10 millioner kroner av et tidligere budsjett på rundt 20 millioner kroner, noe som setter sentrale funksjoner under betydelig press. En særlig utfordring knytter seg til videre drift av flytårnet og tilhørende tjenester. Dersom disse forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser for flyplassens operative kapasitet, herunder luftambulanseberedskap, SAR-virksomhet, militær trening og annen samfunnskritisk aktivitet. Flyplassen har også særskilte kapasiteter som høytrykksfylling, og fungerer i praksis som en fullverdig lufthavn med betydning langt utover lokal og regional luftfart.
I lys av at Notodden lufthavn er en del av sivilsamfunnets beredskapsløsning og kan inngå i én av tre sentrale fokusårer i beredskapssammenheng på Østlandet, er det avgjørende at statlige myndigheter anerkjenner og ivaretar flyplassens rolle og betydning. Flyplassen har dokumentert evne til å støtte både sivil og militær virksomhet, inkludert trening, øvelser og logistikk for Forsvaret. Dette reiser spørsmål om dagens finansieringsmodell i tilstrekkelig grad reflekterer flyplassens nasjonale beredskapsrolle.
Svar
Astri Aas-Hansen: Jeg viser til samferdselsministerens svar 27. januar 2026 på tilsvarende spørsmål hvor det framkommer at Stortinget på 90-tallet foretok en vurdering av hvilke regionale lufthavner som er så viktige at det er nødvendig for staten å engasjere seg i driften av dem. Resultatet av Stortingets vurdering ble at staten ved Avinor overtok ansvaret for en rekke regionale lufthavner for å sikre tilfredsstillende flyrutetilbud i regionene. Samfunnssikkerhets- og beredskapshensynene knyttet til lufthavninfrastrukturen ivaretas dermed i hovedsak av det statlige lufthavnnettverket.
Jeg viser videre til at selv om Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samfunnssikkerhet har fagdepartementene samtidig ansvaret for beredskap og nødvendig infrastruktur i egne sektorer.
Totalberedskapsmeldingen fremhever behovet for helhetlige vurderinger av infrastruktur som kan styrke nasjonal beredskap, inkludert muligheter for tettere og mer forpliktende samarbeid der dette er hensiktsmessig. Jeg vil understreke at vurderinger av behovet for samfunnskritisk infrastruktur skjer fortløpende og i tett dialog med øvrige ansvarlige myndigheter. Regjeringen arbeider kontinuerlig for at relevante myndigheter, sektordepartementer og beredskapsaktører vurderer hvordan kritisk infrastruktur best kan understøtte nasjonal beredskap i tråd med ansvarlig sektors rolle og ansvar samt gjeldende prinsipper for totalforsvaret.
English (US)