Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 17.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva er status for regjeringens arbeid med å sikre raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge, hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å øke antallet effektive returer i 2026, og kan statsråden samtidig legge frem en oversikt over antall gjennomførte returer fra Norge sammenlignet med våre naboland de siste tre årene?

Begrunnelse

Norge har over tid hatt betydelige utfordringer knyttet til gjennomføring av returer av personer som har fått endelig avslag på søknad om opphold. Manglende gjennomføring av returer svekker tilliten til asylinstituttet og kan bidra til at flere oppholder seg ulovlig i landet over tid. Samtidig er det viktig for både rettssikkerheten og den generelle innvandringspolitikken at vedtak faktisk etterleves. Flere europeiske land har de senere årene innført nye tiltak for å øke returandelen, blant annet gjennom styrket samarbeid med opprinnelsesland, økt bruk av retursentre og insentiver for frivillig retur. For å kunne vurdere effektiviteten i norsk returpolitikk er det også relevant å se utviklingen i Norge i sammenheng med sammenlignbare land. En oversikt over returtall fra Norge og våre naboland vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om dagens virkemidler er tilstrekkelige, og om Norge ligger på nivå med land det er naturlig å sammenligne seg med.
Det er derfor behov for en oppdatert redegjørelse for hvilke tiltak regjeringen vurderer og iverksetter for å sikre en mer effektiv returpolitikk, samt hvordan resultatene står seg i en nordisk sammenheng.

Svar

Astri Aas-Hansen: Representanten skriver at manglende gjennomføring av returer svekker tilliten til asylsystemet og kan bidra til at flere oppholder seg ulovlig i landet over tid. Dette er jeg helt enig i. Jeg kjenner meg imidlertid ikke igjen i representantens beskrivelse av at Norge over tid skal ha hatt betydelige utfordringer knyttet til retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Norske myndigheter har over mange år jobbet langsiktig og helhetlig med retur av personer uten lovlig opphold, noe som har resultert i at vi dag har en mindre gruppe med utreisepliktige i Norge enn vi hadde for noen år siden.
Representanten viser videre til at andre europeiske land har innført nye tiltak for å øke returandelen, herunder styrket samarbeid med opprinnelsesland og økt bruk av retursentre. Hva gjelder samarbeidet med opprinnelsesland, så har Norge i lang tid hatt særskilte spesialutsendinger for utlendingssaker plassert ved norske ambassader i land der migrasjonssamarbeidet har vært utfordrende. Dette gir oss god kontakt med relevante myndigheter og nødvendig kunnskap om hva som må gjøres for å gjennomføre returer. Dette er en ordning ingen andre europeiske land har i samme utstrekning, og dette bidrar til at Norge gjennomfører returer til land som andre europeiske land ikke greier å returnere til.
Jeg vil understreke at ingen europeiske land har tatt i bruk såkalte retursentre utenfor Europa. Flere land ser imidlertid på løsninger for dette, også Norge. Vi leder et nordisk samarbeid der vi ser på muligheten for å opprette retursentre, asylsentre eller andre ordninger med trygge tredjeland. Jeg vil også nevne at EU nettopp ble enig om en ny returforordning, som Norge vil være bundet av som Schengen-land. Forordningen fastsetter det nødvendige juridiske rammeverket for å kunne opprette slike retursentre. Forordningen vil også øke antallet returer fra EU og Schengen-området og vil redusere sekundærmigrasjon internt i Europa. Dette vil komme Norge til gode i form av lavere asylankomster på sikt.
Et lands returportefølje påvirkes av hvor mange asylsøknader landet mottar, innvilgelsesprosenten mv. Hva gjelder statistikken over antall gjennomførte returer, er denne dessverre ulik fra land til land. Det gir derfor liten mening å sammenligne statistikken direkte. Retureffektivitet kan beregnes ved å summere antallet returvedtak i en periode med registrert utreise i en gitt periode, og dele dette tallet på antallet gjeldende returvedtak. Dette gjelder saker der det er fattet returvedtak, og utreise fra Schengen-området er registrert. UDI rapporterer at retureffektiviteten i Norge var på ca. 75 % i 2024 og 2025.
I følge Eurostat mottok 118 000 tredjelandsborgere returvedtak fra EU-land i fjerde kvartal 2025, mens i underkant av 34 000 personer ble returnert fra EU-land. Hvis man følger fremgangsmåten for utregning av retureffektivitet angitt ovenfor, gir dette en retureffektivitet på ca. 29 % i EU.