4 hours ago
1
Ber fiskere om hjelp:
Kan fiskere beskytte laksen mot den fryktede perlesnormaneten?
Publisert 15.11.2025 12:51
Nå er den fryktede perlesnormaneten igjen observert langs norskekysten.
Forrige massedød var i 2001, da 600 tonn laks døde etter invasjon av den ubudne gjesten som flyter med havstrømmene.
Fire år tidligere døde 12 tonn oppdrettslaks etter angrepene.
Dødelige brannsår
Skrekkmaneten kan gi så omfattende brannsår at fisken dør.
Perlesnormaneten kan også blinde fisken, eller skade gjellene så fisken ikke klarer å ta opp oksygen.
Selv om den er skrekkingytende, kan maneten Apolemia Uvaria være besnærende, ifølge Havforskningsinstituttet som deler Geir Eliassens video:
– Den er veldig vakker og fantastisk fascinerende skapning, sier seniorforsker Tone Falkenhaug.
Perlesnormaneten kan dele seg i mindre deler for å trenge inn i merdene der laksen ikke har noen mulighet til å slippe unna.
– Det er en kolonimanet med ulike individer som ikke kan leve hver for seg. Noen spiser, noen reproduserer. Maneten brenner kun for å fange mat. Den bruker giftstoffer for å lamme byttet.
Smertefullt
Snorene kan svi om du skulle treffe på maneten på svømmetur, men for de fleste er badesesongen over når maneten trekker mot kysten på senhøsten.
– Den liker varmere farvann. Vår teori er at de ikke reproduserer her, men nord i Atlanterhavet, og transporteres med havstrømmer.
I havet klarer fiskene å svømme unna perlesnorene, men det gjør ikke fisk som har gått i garn, eller laksen som står i merdene.
– Det er et fiskehelseproblem. Det er smertefullt, og fisken får åpne sår, sier Falkenhaug.
Trenger hjelp
For å unngå massedød og økonomisk tap i oppdrettsanlegg som til sammen har flere hundre millioner laks, ber Havforskningsinstituttet fiskere om hjelp:
«Ingen kjenner havet bedre enn dere. Vi trenger hjelp fra dere som er ute hver dag. Den skadelige perlesnormaneten er igjen observert ute i havområdene.»
Havforskerne oppfordrer også sjøfolk og andre som ferdes langs kysten om å ta bilder og registrere observasjoner på nettsiden dugnad for havet.
«For å forstå hvordan den driver inn mot kysten, trenger forskerne dine øyne.»
– Vi har fått flere registreringer. De siste ukene er perlesnormaneter også observert i Lofoten, Vesterålen, Vest-Troms og på Vestlandet, sier Falkenhaug.
Haster å varsle
Havforskningsinstituttet leder prosjektet kalt JellySafe til 35 millioner kroner med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Også Sintef Ocean, Sintef Nord, Akvaplan Niva, Niva, NCE Aquakultur, UIB, Åkerblå og PatoGEn deltar og tester ulike metoder for å stenge skrekkmanetene ute.
Blokkerer med bobler og børster
Det kan være fysiske barrierer i form av kunstige vegger av luftbobler eller børster.
Kolonimaneten har ført til store tap i havbruksnæringen de siste årene. For at oppdretterne skal rekke å sette opp hindere når skrekkmanetene nærmer seg, er det avgjørende med tidlig varsling, sier fagdirektør Sissel Rogne, som leder forskningsprosjektet Dugnad for havet.
Hun håper å nå flest mulig gjennom sosiale medier.
«Din observasjon kan beskytte fisken. Hjelp oss å stanse maneten før den skader fisken.»
Forskerne ser også om elektriske barrierer eller luseskjørt kan blokkere inntrenging av skrekksnorene.
Grenseløs
– Alle observasjoner vil hjelpe forskere med å få kunnskap om hvor og når og hvorfor vi har oppblomstringer. Da er det er veldig viktig med bilder, sier Falkenhaug.
Fordi maneter flyter med Atlanterhavsstrømmen til Norskehavet mellom Færøyene og Shetland, vest for Skottland og De britiske øyer, sender instituttet også oppfordringen på engelsk og færøysk til fiskere og sjøfolk der, så de kan rapportere funn.
English (US)