Skrek i panikk over datteren som lå livløs på asfalten. Akkurat da kom Tor Magne kjørende.

Hun puster ikke, hun puster ikke! Stephanie Sund skrek i panikk over den lille datteren som lå livløs på asfalten. Så kom Tor Magne Johnsrud kjørende.

Stephanie Sund og datteren Aileèn møtte mandag ettermiddag redningsmannen Tor Magne Johnsrud. Foto: Tor Høvik

– Aileèn var blå på leppene. Vi fikk ikke kontakt med henne. Jeg trodde vi kom til å miste henne, sier Stephanie Sund.

Fredag var familien Sund Størksen på bytur i Bergen med datteren Aileèn på halvannet år, mormor og nevø. Da de skulle sette seg i bilen begynte Aileèn plutselig å skjelve, og de kjente at hun hadde feber.

– Hun duppet av, men plutselig spente hun alle muskler. Armene og bena sto rett ut, de ristet. Jeg ropte til henne, men fikk ingen reaksjon. Øynene hennes rullet bakover, sier Sund.

Pappa Tom-Erik Størksen skjønte at det hastet. Han kjørte ut på veiskulderen og ringte etter ambulanse. Sund tok datteren ut av bilstolen, jenta hang slapt i armene hennes. Hun reagerte ikke på noe. Moren rev av seg genseren og la datteren på den. Ansiktet var blekt, leppene blålige.

– Det kom hvitt skum ut av munnen hennes. Jeg ble helt handlingslammet og klarte ikke gjøre noe annet enn å skrike, sier Sund.

Ingen puls

Akkurat da kom Tor Magne Johnsrud kjørende på vei hjem til Godvik. Han så bilen med nødblinken på, oppfattet noen voksne rundt et lite barn og stanset på den smale veiskulderen.

– Hun puster ikke, skrek moren.

– Jeg så et livløst barn på bakken og bøyde meg ned til henne. Jeg sjekket etter puls, men fant ingen, sier Tor Magne Johnsrud.

Han lette i munnen hennes etter fremmedlegemer, men kunne ikke kjenne noe. Så begynte han med hjertekompresjoner på den lille brystkassen, med rytmiske trykk mot brystet.

Aileèn og pappa Tom-Erik Størksen fikk takket Tor Magne Johnsrud på parkeringsplassen nær stedet der dramaet utspant seg. Foto: Tor Høvik

– Hun var så liten, så jeg visste at jeg ikke måtte ta i med samme tyngde som på en voksen.

Han vet ikke hvor lang tid det varte, han husker bare lettelsen da han så magen hennes bevege seg opp og ned. Aileèn pustet.

Johnsrud la jenta i stabilt sideleie. Så hørte han sirenene fra ambulansen.

Sund ble med datteren i ambulansen. I kaoset fikk hun ikke takket redningsmannen.

Dagen etter la Aileèns mormor, Sissel Sund, ut følgende melding på Facebook: «Ønsker å komme i kontakt med den livreddende engelen/mannen som reddet livet til vårt kjære barnebarn fredag kveld kl. 20 utenfor Olsviktunnelen. Da vi var sjokkskadet og handlingslammet fikk vi kun med oss at bilen var svart».

Innlegget ble raskt delt over 500 ganger. Noen Sund ikke kjente tok kontakt og sa de trodde den ukjente helten kunne være Johnsrud.

– Reddet livet hennes

– Han reddet livet hennes. Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd hvis han ikke hadde kommet. Vi er evig takknemlige, sier Sund.

Hun er imponert over at Johnsrud klarte å være så rolig og fokusert.

– Jeg har vært på flere førstehjelpskurs, men aldri før vært i en situasjon der jeg måtte drive livredning i praksis. Men jeg merket at kunnskapen heldigvis var der, sier Johnsrud.

Det som sto i hodet hans, var hovedbudskapet på kursene: Det viktigste er ikke å gjøre alt riktig, men å gjøre noe.

– Det var skummelt siden det var et bitte lite menneske. Jeg er så glad for at det går bra med jenta, sier han.

Slik viser familien sin takknemlighet overfor redningsmannen. Foto: Tor Høvik

Johnsrud er prosjektleder i Aker Solutions. Siden jobben innebærer noen turer offshore, er førstehjelpskurs obligatorisk. Kunnskapen gjenoppfriskes jevnlig. I tillegg har han fått trening i førstehjelp i Heimevernet.

– Det kom godt med da det plutselig var en dramatisk situasjon. Jeg er far til to selv og kjente på redselen til foreldrene hennes, sier han.

Hovedpersonen selv, Aileèn, er i fin form etter pustestoppen. Hun er like blid og livlig som hun pleier.

Bare smil da Aileèn og Tor Magne Johnsrud møttes igjen. Foto: Tor Høvik

– Men vi har ikke fått svar på hvorfor hun sluttet å puste. Jeg er redd det kan skje igjen, sier moren.

– Vi fikk beskjed om at det var feberkramper. De tok noen tester på Haukeland, og ville ta EEG for å utelukke epilepsi. Så fikk vi kontrabeskjed om at vi ikke trengte EEG likevel fordi det var feberkramper.

Familien opplyser at de fikk beskjed om det det skyldtes et virus.

– Så tok de flere tester. De sjekket bihuler, ører og hals, uten å kunne si hva for et virus det var.

Datteren har fått time EEG i august.