«Skolen skal ikke vike fra sitt ansvar fordi noen lar seg provosere»

Svar til Birgit Lie Haugen.

Historien har vist oss hva som skjer når læresteder unnlater å ta moralske standpunkt. I USA nølte universiteter med å ta avstand fra raseskille. I Europa forble mange skoler tause da jøder ble utstøtt. I Norge tok ikke skolen side med samer og kvener når de ble utsatt for «fornorsking». Stillhet ble medskyldighet. Å vise støtte til utsatte grupper er ikke «ideologisk», det er medmenneskelig – og det er i tråd med skolens samfunnsoppdrag om å fremme likeverd og menneskeverd.

Åpen

Regnbueflagget symboliserer retten til å være seg selv uten frykt for sanksjoner eller vold – uavhengig av hvem som også bruker det. Det er ikke «eid» av FRI, like lite som det norske flagget er eid av en politisk fløy. Det handler ikke om å fremme en agenda, men om å vise at skolen er et trygt sted for alle – også for dem som historisk har blitt marginalisert, trakassert og tiet.

Åpen

Skolen skal ikke vike fra sitt ansvar fordi noen lar seg provosere. Verken i dag, når det gjelder støtte til ikke-binære, eller tidligere, da det handlet om solidaritet med homofile, jøder, fargede eller kvinners kamp for stemmerett. En skole som frykter å provosere dem som havner på feil side av historien, svikter sitt oppdrag om å stå tydelig på de forfulgtes side.

Å heise regnbueflagget én dag i året er en enkel, men tydelig markering av at fellesskapet vårt rommer alle – også de som ofte føler seg utenfor. Å ta stilling for de utsatte er ikke politikk. Det er moral. Det er menneskelighet. Og det er skolens plikt. Hver gang skolen har unnlatt å ta side i spørsmål om grunnleggende rettigheter, har det satt minoriteter tilbake og sementert urett. Å «ikke ta stilling» har historisk betydd å la de sterke definere fellesskapet og la de svake stå alene.

Trond Erik Vee Aune