Skolen kan være både en arena for tilhørighet og for utenforskap

Mohammed Alrawi beskriver i Fædrelandsvennen hvordan minoritetsspråklige elever og foreldre ofte møtes med manglende forståelse og tillit i skolen. Stiftelsen Flexid støtter dette budskapet fullt ut – og vi kjenner oss igjen i beskrivelsene.

Åpen

Gjennom 20 års arbeid med krysskulturelle barn og unge har vi sett hvordan skolen kan være både en arena for tilhørighet og for utenforskap. Når elever og foreldre ikke møtes med kompetanse og forståelse, svekkes relasjoner, læringsmiljø og motivasjon. Bare 6,9 % av ansatte i grunnskolen har minoritetsbakgrunn. Dette utfordrer forståelsen av en elevgruppe i vekst – og gir risiko for at identitet og ressurser overses.

Foreldre møter skolen med uro og mistillit, og mange unngår foreldremøter fordi de føler seg dumme eller ikke inkludert. Det handler ikke bare om språk, men om skolens koder og samhandlingsformer. Digitale plattformer, sosiale koder og invitasjoner til bursdager kan oppleves som utilgjengelige. Dette skaper avstand – og svekker samarbeidet mellom hjem og skole.

Lærere rapporterer stress i møte med foreldre, og vi ser hvordan skolen og hjemmet speiler hverandre i gjensidig stress. På fagspråket kalles dette akkulturasjonsstress – et ubehag knyttet til tilpasning i et flerkulturelt samfunn. Det kan føre til utagering eller tilbaketrekning – og et stilltiende håp om at noen andre tar ansvar.

Flexid deltar i en storsatsing i Oslo, Gjøvik og Sarpsborg, i samarbeid med FERD og DNB Sparebankstiftelsen, der slike utfordringer møtes med langsiktig innsats. Kristiansand kommune har også tatt dette på alvor, med en flerårig satsing på relasjonskompetanse, krysskulturell forståelse og livsmestring. Vi jobber med å sikre finansiering for å videreføre dette arbeidet.

Det er en start, men det er ikke nok at enkeltkommuner tar ansvar. Vi har derfor utfordret Utvalget for fremtidens fellesskole til å ta inn over seg den virkeligheten som Alrawi og mange andre har beskrevet. I Flexids høringsinnspill til utvalget har vi etterlyst:

• At kulturelle og språklige ulikheter inkluderes i analysene av skole og ulikhet.

• At strukturell rasisme adresseres eksplisitt.

• At elevstemmer fra minoritetsmiljøer løftes frem.

• At interkulturell kompetanse integreres i lærerutdanning og etterutdanning.

Fellesskolen skal være inkluderende – men det krever mer enn gode intensjoner. Det krever kompetanse, systematisk innsats og vilje til å lytte. Vi håper utvalget tar dette ansvaret på alvor. Fremtiden har flyttet inn allerede, og vi har ikke så god tid på å flytte etter.