Jeg vokste opp i et mangfoldig hjem, med en kristen mor og en muslimsk far. Hverken den ene eller den andre var riktignok så veldig opptatt av religion da jeg var liten.
Farmor påvirket meg mest til å bli muslim, men jeg malte påskeegg med mormor, og var godt kjent med både kristne tradisjoner og muslimske praksiser.
Da jeg begynte i fjerde klasse på Vågsbygd skole, valgte jeg én gang å bli med på skolegudstjenesten. Jeg var 10 år gammel, og muslim. Jeg var litt usikker, men nysgjerrigheten vant. Det var uvant, og ja, jeg følte meg litt utilpass, muligens mest fordi jeg ennå ikke forstod norsk så godt. Jeg tok ingen skade av det, og følte på ingen måte at noe i meg ble konvertert, men jeg så noe viktig under denne gudstjenesten som jeg har tatt med meg videre i livet - det betydde mye for mine venner, klassekamerater og andre elever ved skolen. Og for mange var dette ikke bare en forkynnelse fra alteret, det var en tradisjon som kanskje minnet dem om mye fint.
Skolegudstjenester er ikke mangfold
Åpen
Nostalgisk som jeg er, følte jeg deres kjærlighet for tradisjon og kulturarv og det tror jeg skolegudstjenesten handler om for mange i dag også, enten de er kristne eller ikke. I dag forstår jeg dette som identitetsskapende.
Nå har barn også mye større valgfrihet og trygghet til å velge det som passer dem. Derfor synes jeg det blir feil å fremstille skolegudstjenesten som noe som splitter. For mange barn og familier er dette en tradisjon med dyp kulturell og følelsesmessig betydning. Selv om ikke alle feirer jul på samme måte eller deler troen, hvorfor skulle vi ta bort noe som gir andre glede og tilhørighet?
Om noe skaper utenforskap, er det ofte de sosiale aktivitetene rundt skolen som tas for gitt, som Halloween-feiringer eller andre markeringer som ikke alle familier deltar i. Der kan barn føle et press for å være med, eller en sorg over ikke å passe inn. Slike praksiser kan oppleves langt mer ekskluderende enn en gudstjeneste som er tydelig frivillig og som alltid har et alternativ.
Nettopp i et mangfoldig samfunn bør det være skolegudstjenester
Skolegudstjenesten er ikke en trussel mot mangfold. Tvert imot viser den at vi kan leve side om side med hver våre tradisjoner uten å måtte fjerne dem som ikke er våre egne. Som muslim ser jeg ingen grunn til å ta bort et tilbud som ikke skader, men som betyr mye for mange andre. Og nei, muslimer er ikke, slik som mange påstår, aktive forkjempere for avvikling av skolegudstjenesten.
Mangfold handler ikke om å tilrettelegge for at alle skal passe inn i alt. Det handler like mye om å tåle at noe ikke er for oss, men likevel er viktig for noen vi deler fellesskap med.













English (US)