Skipet er lastet med en norsk verdensnyhet: – Dette er en gamechanger

Norges største klimasatsing kan bidra til utslippskutt større enn all verdens flytrafikk.

Skipet Northern Pioneer er spesialbygget til å frakte CO2. Her henter det sin første last fra sementfabrikken i Brevik. Foto: Gary Wilson/Northern Lights

– Dette er «the week of our lives» i Bellona, sier Frederic Hauge.

59-åringen har brukt hele livet på å kjempe mot miljøskade og for løsninger på klimakrisen. Og er mer kjent for sin tøffe kritikk enn ville jubel.

Grunnen som får ham til å ta i bruk de store superlativene, og som tirsdag trekker kronprinsen, toppsjefer og ministre fra hele Europa til Operaen i Oslo:

I dag sjøsettes offisielt Norges største klimasatsing, Langskip.

Den er ikke mindre enn en verdensnyhet, med potensial til å kutte klimagassutslipp så det monner verden over.

Kort fortalt, er dette Langskip-prosjektet:

1: Norge har fått bygget og satt i drift verdens første fullskala renseanlegg for CO₂ på en sementfabrikk. Teknologien er installert på Heidelberg Materials fabrikk i Brevik i Telemark.

2: CO₂-en fraktes med spesialbygde skip rundt kysten til Øygarden utenfor Bergen. Disse skipene er også de første av sitt slag i verden.

3: CO₂-en skal så i sendes i et 100 kilometer langt rør ut i Nordsjøen for å lagres 2600 meter under havbunnen. Lager- og transportløsningen heter Northern Lights og drives av oljeselskapene Equinor, Total og Shell.

Anlegget i Brevik er ferdig testet og har allerede sendt av gårde den første lasten med CO₂. Den ligger trygt lagret i tanker i Øygarden, klar til å bli sendt ned i havbunnen.

Internasjonale storaviser som The Guardian og The Washington Post har tatt turen til Øygarden og Brevik for å rapportere om begivenhetene.

– Dette er en gamechanger, sier Hauge.

Hvorfor skal vanlige folk bry seg om dette?

Alle scenariene FNs klimapanel har laget for hvordan verden skal klare å begrense oppvarmingen til maks to grader, innebærer bruk av karbonfangst- og lagring i stort omfang.

Mye av utslippene, særlig fra industrien, er vanskelige å fjerne på andre måter. Sement er ett av disse. Og det er snakk om store mengder:

Sementindustrien står alene for rundt 7 prosent av verdens utslipp. Det er mer enn utslippene fra klesindustrien, eller all verdens flytrafikk.

Pionérarbeidet i Brevik har allerede ført til at flere anlegg er underveis. Heidelberg Materials planlegger nå karbonfangst på et titall fabrikker i Europa og USA. Anlegget selskapet ønsker å bygge på sin fabrikk på Gotland, vil fjerne rundt 4 prosent av Sveriges utslipp.

– Det er store prosjekter som tar unna vanvittig mye CO₂, sier Tor Halvorsrud i Heidelberg.

Har ledig lagerplass

Konseptet kan også brukes i andre industrier. Karbonfangstanlegget som bygges på søppelanlegget på Klemetsrud, bruker samme teknologi. Dette skal etter planen sende fanget CO₂ med de samme skipene til Øygarden fra 2030.

Lageret i Nordsjøen har kapasitet til langt mer enn den norske fangsten.

Foreløpig har Yara inngått avtale om å lagre CO₂ fra sin gjødselfabrikk i Nederland her. Det samme har danske Ørsted, som renser utslipp fra to biokraftverk. Om tre år vil også Stockholms energi- og fjernvarmeselskap Exergi starte skiping av CO₂ til Nordsjøen. Også Londons avfallsselskap har flagget interesse for lagring.

Men fortsatt er bare rundt to tredjedeler av lagringskapasiteten brukt.

– Vi har samtaler med ulike aktører i Europa. Det er et krevende marked. Karbonfangst må regnes hjem og lønne seg, og det avhenger foreløpig av at de får støtte til sine prosjekter, sier Morten Eek i Northern Lights.

Skipet frakter klimagassen til Northern Lights anlegg i Øygarden, der den skal føres ned under havbunnen ved hjelp av lange rør. Foto: Ruben Soltvedt/Northern Lights

Krever milliardsubsidier

Ifølge de siste anslagene vil Langskip-prosjektet totalt koste 34 milliarder kroner. Det inkluderer ti års drift. Av dette dekker staten 22 milliarder.

– Disse første anleggene vil være absolutt avgjørende for å redusere kostnadene for neste generasjon, sa forsker Chris Bataille ved Columbia-universitetet til The Guardian da avisen besøkte Brevik. Han var med å skrive FNs rapport om klimaløsninger.

Heidelberg har ikke svart på Aftenpostens spørsmål om hvor mye den utslippsfrie sementen vil koste. Men noe er allerede solgt til det nye Nobelsenteret som bygges i Stockholm.

En studie fra Sintef indikerer at karbonfangst kan øke prisen på sement med 60 prosent. Det betyr ikke nødvendigvis at prisen på det som produseres med sementen går i været.

Materialer er ofte en liten del av byggekostnaden. Et regneeksempel viste for eksempel at sluttprisen på en bro laget med utslippsfri stål og sement, bare økte med 1 prosent.

– Det nytter

Kostnaden ved ikke å satse på CO₂-fangst er ifølge Hauge denne: Vi blir kokt.

– Dette er langt innenfor det jeg tenker vi må akseptere av tiltakskostnad, sier han.

Bellona-lederen har brukt 30 år på kampen. Men 18 år etter at Jens Stoltenberg lanserte at karbonfangst skulle være Norges «månelanding» og 12 år etter at planene hans om å rense utslipp fra gasskraftverket på Mongstad endte med mageplask, er nå en ny farkost i drift.

– Det nytter å slåss, det er viktig å vise folk som ikke lenger tror på dette, sier Hauge.