Skiltet til toaletter byttes ut en rekke steder i hele landet

May Lene Bentsen (30) virker tilsynelatende frisk. Med både armer, bein og øyne intakt er det ikke mulig å se at hun har funksjonsnedsettelser. Det fører ofte til både stygge blikk og kommentarer når hun må bruke handikapdoen.

– Det å komme ut og føle at du blir dømt fordi du ikke er synlig syk, er en ganske kjip situasjon.

Hun har irritabel tarmsyndrom (IBS).

– Jeg sliter veldig mye med at jeg plutselig må på do. Da er det ikke noe som kan stoppe det. Da må jeg løpe.

Selv når hun ikke har vært uheldig trenger hun ekstra plass for å skifte klær og vaske seg skikkelig.

– Det å skulle forklare hvorfor jeg trenger å bruke toalettet, er jo fryktelig tungvint når du har hastverk.

Usynlig syk

På mange steder skal hun ikke lenger trenge å svare på tilsnakk. Skiltet på handikaptoalettene er endret.

Fra å ha bilde av en person i rullestol, inkluderer skiltet nå en mann og en kvinne og teksten «ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige».

På en rekke offentlige steder landet over, er de gamle skiltene nettopp blitt fjernet til fordel for disse. Andre aktører har varslet at de bytter snart.

Tør ikke bruke handikaptoalettet

Ifølge en britisk undersøkelse vil 9 av 10 gi tilsnakk til en tilsynelatende frisk person som bruker handikaptoalettet.

– Våre medlemmer forteller at de stadig opplever alt fra blikking og småkommentarer til kjeft og direkte konfrontasjoner. «Du skal ikke bruke dette toalettet». De vil nok ikke utsette noen for diskriminering, men gjør det i god tro, sier Mailiz de Ramecourt, kommunikasjonsrådgiver i Mage-tarmforbundet.

Undersøkelsen viser også at 7 av 10 med nedsatt funksjonsevne har hatt uhell og ubehagelige symptomer fordi de er blitt stoppet fra å bruke handikaptoalett.

– De fleste av våre medlemmer tør ikke å bruke handikaptoalettet.

Trenger mer enn en bås

Mage-tarmforbundet går i bresjen for skiltendringen. Mailiz de Ramecourt leder kampanjen. Hun er glad for at mange store aktører er med, og tror det å endre skilt også vil endre holdninger.

– Vi må fjerne skam og stigma rundt de «flaue» organene. Mange med mage- og tarmsykdom isolerer seg fordi de ikke tør å gå på offentlige steder. Du kan jo tenkte deg selv: Du har for eksempel stomi, trenger vask, et sted å kaste utstyr – du trenger mer enn en bås, sier prosjektlederen.

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av mage- og tarmsykdommer. Omtrent én av fem nordmenn lider. I tillegg til å være avhengige av mer enn en bås, må mange av disse pasientene i tillegg ha rask tilgang på toalett.

– De må på do nå, ikke om fem minutter. Da er det ganske ugreit å få tilsnakk fordi du ikke er handikappet, sier de Ramecourt.

• Petra (27) har tidligere fortalt til NRK at hyppige toalettbesøk er det verste med å ha kronisk betennelse i tarmen. Ny forskning gir henne håp:

Mindre stigma, mer kø?

Selv om det er Mage-tarmforbundet som har gått foran for å endre skiltene til handikaptoaletter, understreker prosjektlederen at flere pasientgrupper faller innenfor kategorien «usynlig funksjonsnedsatt».

– Folk med endometriose, diabetes, blærepasienter, ME-rammede og de som har fatigue etter kreft, er eksempler på grupper som ofte har bruk for et handikaptoalett, sier hun.

– Kan det ikke nå bli slik at enda flere begynner å bruke handikaptoalettet, og at det derfor blir mer kø der?

– Vi ser at folk generelt har stor respekt for å la HC-toalettene være forbeholdt de som trenger det. Utfordringen har i stedet gått motsatt vei, ved at de som trenger toalettet og går på to bein, blir trakasserte – i beste mening – fra å bruke det.

Hun sier det er verdifullt at store aktører bytter skilt.

– Nå begynner dette å rulle av seg selv.

Sørlandssenteret er Norges største kjøpesenter i areal, og hadde nesten 5,5 millioner besøkende i fjor. Senterleder Liv Andersen sier det er viktig for dem å være inkluderende.

– Vi synes det er et fint tiltak, og vi har fått flere gode tilbakemeldinger på de nye skiltene.

Dyreparken i Kristiansand er Norges største familieattraksjon med rundt en million besøkende i året. De byttet ut skiltene på starten av sommeren.

– Vi vil at alle skal føle seg sett og velkomne. Hvis dette gjør at de som ikke har synlige funksjonsnedsettelser føler at parken er for dem, er det et viktig bidrag, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør, Anniken Bjørstad Schjøtt.

• Anette hadde en ubehagelig do-opplevelse i Dyreparken:

Tror skiltene vil hjelpe

– Jeg tror det kommer til å hjelpe alle de som har behov for et tilrettelagt toalett, men som ikke nødvendigvis bruker rullestol eller har en synlig lidelse, sier May Lene Bentsen.

Hun har lært seg å ignorere kommentarene og blikkene hun kan få. Men samtidig har hun en oppfordring til andre:

– Har man behov for det, skal man få lov til å bruke toalettet uten å føle seg dømt.