Skilsmisse blir sett på som en synd eller en skam

I flere kulturer eller andre konservative samfunn, er det oppfatninger om ekteskapets betydning og den rollen kvinnen skal ha i ekteskapet. Det er klare retningslinjer for hvordan ekteskap skal opprettholdes og dette kan føre til at selv når forhold er preget av konflikt eller ulykkelighet, blir skilsmisse sett på som en synd eller en skam. Det er ganske uheldig, for det kan gjøre at flere blir værende av den grunn.

Innad i ulike miljøer fungerer det slik at mange sender ut en forespørsel om noen kjenner noen, som kan passe til en venn, bror eller fetter. Blant kriterier som kulturelle og religiøse, er det ikke uvanlig med preferanser som f.eks at kvinnen ikke skal ha vært gift tidligere. Ulike ønsker og tanker om hvordan en partner skal være er noe vi alle har - og sånn skal det være.

Det vi mener er problematisk, og som vi må ta et oppgjør med, det er forventninger om at menn skal gifte seg med «jomfruer» for å oppfylle kulturelle normer. Eller frykten for hva det kan bety for familiens ære og omdømme, hvis deres sønn gifter seg med noen som har vært gift tidligere. Når det er sagt, så finnes det også menn som blir stemplet, og som blir satt spørsmålstegn til når kvinnen og familien hennes får høre at han er skilt.

En skilsmisse er sårbar, og ekstra vond hvis noen skal føle på at de blir sett ned på eller stigmatisert. I det norske samfunn er det ikke uvanlig at folk går fra hverandre, men det er en stor variasjon i hvordan det blir sett på i ulike miljøer. Det burde ikke vært slik at noen blir møtt av kritikk og fordommer. Det kan forsterke følelsen av skam, fordi man blir betraktet som mindre ønskelig, enten om det er til et nytt ekteskap eller i forhold til sosial aksept.

Vi må jobbe for at det er støtte kvinner (og menn) skal bli omringet av, både fra familie, venner og omgangskrets. Vi må utfordre tradisjonelle normer, og klare få en empatisk forståelse av en skilsmisse. Det kan være mange grunner til at et forhold ikke fungerte og det er en annen sak. Nå handler det om å gjøre ordet «skilt» mindre tabulagt.

For mange er det allerede noe som er normalisert, og som ikke spiller noen rolle på verken kvinnen eller mannens verdi som menneske. Men, slik er det ikke hos alle. Kan det være mulig å endre på? For når man ikke anerkjenner muligheten for endring og fornyelse i relasjoner, går man glipp av verdifulle muligheter til å lære av erfaringer og utvikle nye, mer støttende modeller for samliv.

Skilte menn og kvinner må få lov til å gifte seg på ny om de ønsker. Vi må redusere stigmaet rundt skilsmisse og vi må åpne opp for å dempe den gamle doktrinen om uoppløselighet, der det enda eksisterer.