Skeive kristne må få mulighet til å være hele seg

Det er mange kristne som ikke våger å være åpne om hvem de er. Noen frykter reaksjoner, mens andre har erfart avvisning, taushet eller fått signaler om at de ikke er ønsket i fellesskapet. Debatten om skeives plass i kristne menigheter handler ofte om teologi og bibelsitater. Det er sjelden man tar utgangspunkt i hvordan skeive faktisk opplever å være en del av et kristent fellesskap. I mange menigheter veier frykten for hvordan en inkluderende praksis vil påvirke konservative medlemmer, tyngre enn hensynet til at skeive skal få kjenne seg trygge og høre til. Dette får konsekvenser. Mange skeive kristne velger å skjule sin identitet. Noen trekker seg helt ut av fellesskapet og praktiserer troen alene. Andre blir værende, men i et konstant krysspress mellom tro og skeiv identitet. Ifølge SSB definerer mellom 7 og 12 prosent av befolkningen seg som skeive.

Skeive kristne er en minoritet i en allerede utsatt minoritet. Det gjør det ekstra viktig å rette oppmerksomheten mot deres erfaringer og behov. I rapporten Erfaringer med minoritetsstress (Bufdir, 2024) kommer det tydelig frem at skeive i religiøse miljøer opplever utrygghet, og at man alltid er «på vakt». De vurderer fortløpende omgivelsene sine. Om det er trygt å si hvem de er, og hvordan de snakker og uttrykker seg. Dette er typiske kjennetegn på det som kalles minoritetsstress – en form for stress som oppstår når man tilhører en minoritetsgruppe og stadig må forholde seg til risikoen for diskriminering, utenforskap eller fordømmelse.

Vi vet også at skeive generelt har dårligere psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Levekårsundersøkelser viser høyere forekomst av selvmordstanker, selvmordsforsøk og ensomhet, særlig blant bifile og transpersoner. Dette er ikke individuelle problemer, men konsekvenser av strukturelle forhold. Når folk skjuler hvem de er over tid på bakgrunn av ytre faktorer, påvirker det livskvaliteten deres.

Derfor må vi stille spørsmålene: Hva slags fellesskap ønsker vi at menighetene våre skal være? Hvordan kan vi sikre at alle blir inkludert, ikke bare i ord, men også i praksis? I menigheter der skeive ikke får delta fullt ut, oppstår det ofte konflikter mellom ulike syn. Noen mener at Bibelens ord er klare og ikke skal tolkes, mens andre mener det må være rom for refleksjon og uenighet. Når slike uenigheter blir til harde fronter, går det mest utover de skeive, som reduseres til en sak, i stedet for å bli sett og hørt som medmennesker. Det er ikke bare de skeive som taper på dette, men også menighetene mister noe verdifullt. De går glipp av et mangfold av mennesker som kunne bidratt med sine livserfaringer og sin tro.

Det finnes ingen enkel løsning. Inkludering handler ikke bare om holdninger, men om handlinger. Det krever bevissthet, kunnskap, tydelig ledelse og vilje til å skape rom for samtaler om vanskelige temaer. Det krever at vi erkjenner at skeive allerede finnes i våre fellesskap, selv om ikke alle våger å være åpne. Og det krever at flere enn skeive selv står opp for endring. Menigheter trenger tydelige allierte som våger å si fra når noe oppleves urettferdig eller ekskluderende.

Dette handler ikke om å gjøre menigheten til et politisk prosjekt. Det handler om mennesker – om hvem som får lov til å være en del av fellesskapet, og på hvilke vilkår. Det handler om at troen skal kunne leves ut i trygghet, og at man ikke skal måtte velge mellom sin skeive identitet og sin kristne tilhørighet.

Når vi snakker om inkludering, snakker vi ikke om noe abstrakt, men om reelle liv. Om personer som allerede sitter på benkeradene. Om dem som ikke kommer lenger, fordi de ikke føler seg velkomne. Og om dem som ble borte. Spørsmålet er ikke om det finnes skeive kristne i menigheten, spørsmålet er om vi som fellesskap gir dem mulighet til å være hele seg.

Med bakgrunn i utfordringen mange menigheter har fått i denne saken, har Senter for likestilling ved UiA hatt flere samtaler med frikirkemedlemmer for å i større grad bringe kunnskap og forskning som et viktig element inn i debatten. Sammen arrangerer vi en inspirasjonssamling i september for å svare på spørsmålet om hvordan vi kan skape trygge menigheter for skeive. En slik tilnærming tenker vi er viktig for å kunne skape en konstruktiv dialog i menighetene.

Thea Mujkic Litschi, rådgiver ved Senter for likestilling, UiA

Mary Ann Skretteberg Andersen, rådgiver ved Senter for likestilling, UiA

Arild Sæbø

Anne Mia Myhre